Faktafeil, forvridde framstillinger og resonnementer uten logisk sammenheng. Det er hva VG serverer på lederplass 27. september, når avisen kritiserer de grønne sertifikatene.

Lederartikkelen bygger i stor grad på professorene Michael Hoel og Torstein Byes uttalelser, som sist ble presentert i NRKs Brennpunkt tirsdag denne uka. De to har kjempet i årevis mot nær sagt alle andre klimatiltak enn deres egne hjertebarn, CO2-avgift og EUs kvotesystem. Kvotesystemet har til nå vist seg å være svært svakt og utilstrekkelig, og den globale CO2-avgiften må vi nok vente lenge på. Vi vil oppfordre til en debatt om klimatiltak som faktisk virker, og som er i stand til å hjelpe oss ut av den største globale utfordringen menneskeheten noen gang har stått overfor.

La oss ta det viktigste først: Grønne sertifikater er et glimrende klimatiltak. Skal klimatrusselen bekjempes effektivt, må energiforsyningen vris fra fossil til fornybar. Omkring halvparten av energibruken i Norge er fossil. VGs leder sier ingenting om hvordan vi kan løse den utfordringen. Bellona mener bensin- og dieselbiler bør skiftes ut med elektriske. Oljeinstallasjoner på sokkelen bør drives på ren kraft fra land i stedet for skitten gass. Skal vi få til en slik massiv elektrifisering, må vi ha ren kraft som kan erstatte den fossile.

Slik VG presenterer saken, skulle man tro at klimapolitikken blir utformet med bare få års perspektiv. «Europas utslipp er regulert av taket i EUs kvotesystem», skriver VG, og forklarer videre: «Går utslippene ned et sted, går de opp et annet.»

Det som ikke nevnes, er at dette taket i kvotesystemet etter planen skal senkes. Jo mer ren kraft, jo mer kan det strammes inn. Slik beredes grunnen for en stadig mer ambisiøs klimapolitikk, og de grønne sertifikatene er et godt bidrag. Langsiktighet er et nøkkelord. Overgangen til et klimavennlig samfunn løses ikke av ett enkelt vedtak. Det kreves stegvise, konsistente tiltak over flere tiår. Det burde være unødvendig å påpeke et så selvinnlysende faktum.

Hvis målet er fornybarsamfunnet, er det pussig at VG kritiserer støtte til ren energi, og unnlater å nevne de massive overføringene til olje, kull og gass. Det internasjonale energibyrået IEA kan fortelle at fornybare kilder får under 15 prosent av de globale energisubsidiene. Resten går til fossilindustrien, som dessuten kan forurense uten å betale nevneverdig for det. Skal de fornybare teknologiene løftes inn i markedet, kommer vi ikke utenom subsidier. Prisen for det vil være lav, når vi vet at alternativet er alvorlige klimaendringer.

VG skriver at «Ordningen er subsidiert av oss forbrukere», men legger i neste åndedrag til at de grønne sertifikatene fører til at «vi flommer over av stadig billigere kraft», og at dette medfører økt forbruk! Avisen ser ut til å være ivrig etter å lete etter og understreke uheldige virkninger for strømkundene, men overser altså at de selv påpeker en god virkning for forbrukerne. Faktum er at de grønne sertifikatene trolig vil gi lavere strømpris, som husholdninger og kraftkrevende industri vil nyte godt av. Om prisfallet blir større, mindre enn eller tilsvarende subsidiene, er et regnestykke ingen per i dag har svaret på.

De grønne sertifikatene er også avgjørende for Norges muligheter til å overholde sine forpliktelser i EUs såkalte fornybardirektiv.  EU har vedtatt konkrete målsettinger for klimakutt, økt andel fornybar energi og forbedret energieffektivisering. I fornybardirektivet har Norge altså et nasjonalt mål som vi er forpliktet til å tilfredsstille.

Norge kan selvfølgelig velge å ta sjansen på å bryte sin forpliktelse. Men da må vi også kunne levere meget sterke beviser for at det er miljømessige begrunnelser for avtalebruddet. Vi har liten tro på at EU vil bli overbevist av de argumentene som har blitt ført i marken mot sertifikatene.

VG frykter også for naturødeleggelser som følge av press for utbygging av ny fornybar energi. Ser man på denne kritikken, kan man få inntrykk av at de grønne sertifikatene innebærer at norsk naturvernpolitikk skal legges brakk. Slik er det selvfølgelig ikke. De strenge kravene til å få tillatelse gjelder fremdeles. Mange søknader om utbygging vil komme. Noen vil bli innvilget, andre vil bli avvist. Til sammen bør utfallet bli store mengder fornybar kraft samtidig som vi tar vare på de viktige naturverdiene våre. Vi slipper å velge mellom naturvern og effektiv klimakamp.

Janne Stene,
leder for Bellonas klima- og energiprogram

En kortere versjon av dette innlegget står på trykk i VG 2. oktober 2012.