Bellona har på eget initiativ utarbeidet en splitter ny fagrapport for å få bred innsikt i hvilke argumenter som har vært reist i den offentlige debatten, en debatt som har vært preget av motsetninger mellom storsamfunnets holdning og lokalt engasjement.

– Altfor få vet at vindkraft kan hjelpe oss til å nå klimamålene, det må kommuniseres klarere fra politisk hold på dette, slik at folk har grunnlag for å støtte vindmølleutbygging, slo Bellonas fagrådgiver på fornybar energi, Sindre Stub, fast.

Statssekretær i Miljøverndepartementet, Ellen Øseth, roste Bellona for forslagene som legges fram i rapporten og presiserte hvor viktig vindkraft er for Norge: – Vind er et av områdene som skal gjøre at vi sikrer utslippsreduksjoner her hjemme, uttalte statssekretæren.

Et av arrangementets høydepunkt var debatten, med Høyres Nicolai Astrup, leder for Natur og Ungdom, Silje Lundberg, representant for Energi Norge, Magne Fauli, Venstres Guri Melby og Den Norske Turistforenings Oddvin Lund som debattanter.

Noen av stridspunktene var hvorvidt Norge står overfor et valg mellom friluftsliv og fornybar energi. – Det er ikke slik at vi bare kan velge å heller forsake svensk natur enn vår egen for å produsere vindkraft, når det hele går innunder den moralske forpliktelsen Norge har til å erstatte fossilt med fornybart, påpekte Silje Lundberg fra Natur og Ungdom. Høyre-mannen Nicolai Astrup svarte med at norsk vindkraft ikke handler om moral, men om næringsutvikling.

Turistforeningen argumenterte med at verdien av norsk natur og friluftsliv også må tas med i betraktningen, men understreket likevel at Bellona-rapporten samsvarte med mye av det de selv mener.

Alt i alt blir Bellonas nye vindkraftrapport mottatt med stort engasjement fra flere hold og det er politisk interesse for å se nærmere på de konkrete forslagene som fremmes.

– Norsk miljø- og klimapolitikk kan ikke være basert på «ute av syne, ute av sinn». Det er et stort paradoks at enkelte reagerer visuelt på vindmøller som gir oss ren energi, mens man stilltiende godtar høyt tempo i norsk petroleumsindustri på sokkelen, sa Frederic Hauge i anledning lanseringen.

Hva er et dårlig prosjekt? Selv om Bellona ikke kan gå inn i enkeltsaker har vi definert følgende kriterier for å kunne luke ut de dårlige prosjektene:

Et dårlig vindprosjekt

• Svært store konsekvenser for naturmangfoldet
  • Rødlistearter som vil bli kritisk truet ved en utbygging
• Tematiske konfliktvurderinger (TKV)
  • Det foretas en konfliktgjennomgang i forhold til naturmangfold av Direktoratet for Naturmangfold. Prosjekter med karakteren E for naturmangfold må lukes ut. En forutsetning for at dette systemet kan brukes er en ny karakterskala for TKV.
• Dårlige muligheter for å bli realisert
  • mangler kapitalsterke eiere,
  • dårlig nettilgang
  • dårlige vindforhold – medfører dårlig lønnsomhet

  Bellona mener at de aller dårligste prosjektene bør lukes, de bør aldri realitetsbehandles. I dagens PBL finnes ingen muligheter for å luke ut slike prosjekter. Den eneste muligheten er at NVE kan be prosjektinnehaver stille prosjektet i bero eller trekke prosjektet. Det at prosjektene sånn sett blir «liggende» uten å lukes ut, kan medføre at støyen opprettholdes.