Blått hydrogen utvinnes av naturgass med CO2-fangst og lagring og løftes frem som en mulig arvtaker til vanlig naturgass på norsk sokkel.

– Hvis Norge aktivt bruker blått hydrogen som unnskyldning for å lete etter mer gass, og attpåtil i Arktis, så har vi tatt livet av den løsningen før den er i gang, sa han.

Eriksen utdyper overfor Montel at det blir et feil signal å sende til Europa at et blått hydrogenprosjekt vil tilrettelegge for eksport av gass. Han påpeker at EU tydelig har uttrykt at de ikke ønsker arktisk olje og gass, og at hovedfokuset heller bør ligge på allerede oppdagede gassressurser.

– Det som kan bli en konsekvens av det, er jo at blått hydrogen som en klimaløsning får et skudd for baugen og at debatten settes langt tilbake, sier han.

Lavere utslipp enn grønt hydrogen i Europa
Bellona mener blått hydrogen vil være en viktig start på hydrogenøkonomien, som kan leveres allerede fra 2024, da CO2-lageret Northern Lights er på plass.

I dag produseres det knapt noe blått hydrogen, men det er et økende antall prosjekter i planleggingsfase eller under utbygging. Rørledninger og frakt med skip blir sett på som de mest
realistiske metodene for transport av hydrogen, ifølge tilleggsmeldingen.

Når det kommer til grønt hydrogen, mener Eriksen det blir en prioriteringssak, der Bellona i utgangspunktet mener at strøm i Norge så langt som mulig bør brukes til direkte elektrifisering. Deretter kan det omdannes for eksempel til hydrogen der det er behov for det.

Regnestykket blir derimot annerledes for Europa, fordi produksjon av grønt hydrogen der i dag i snitt vil ha høyere utslipp enn produksjon av såkalt grått hydrogen, som er hydrogen laget av gass uten CO2-fangst, ifølge Eriksen.

Det forklarer han med at grønt hydrogen produsert på gjennomsnittet av europeisk kraftmiks i dag gir høyere utslipp fra strømproduksjonen den forbruker enn grått hydrogen gir fra naturgassen.

– Derfor har vi vært opptatt av blått hydrogen umiddelbart, sier han.

EU-kommisjonen skal i tiden fremover ferdigstille to delegerte rettsakter, der det kan komme krav om at grønt hydrogen utelukkende skal komme fra helt nye fornybare installasjoner. Dette vilkåret er den norske regjeringen sterkt imot.

Eriksen trekker frem at det er mulig å blande inn opptil 15 prosent hydrogen i gassen som sendes til Europa fra Norge gjennom rørledninger.

– Det er mye som ligger til rette for blått hydrogen, men vi må satse på at vi ikke snubler på oppløpssiden med klønete argumentasjon som knytter dette for tett til olje- og gassnæringen.

Bør behandles som ny industri
Eriksen mener regjeringen må sørge for å få på plass et system for utvikling av ny CO2-lagring.

– Vi har gass, vi har teknologien, men vi trenger lagringslokaliteter for CO2.

Bellona advarer også sterkt mot at blått hydrogen foreslås å behandles under petroleumsloven, og ikke som landbasert industri.

– Dette er ny industri, og da må de behandles på samme vilkår som andre gasskunder som for eksempel Yara. Det er viktig under taksonomien for tilgang til finansiering, men også for at aktører skal kunne velge hvilken gass de ønsker å kjøpe, og ikke bli instruert til å ta imot gass etter denne loven, fremhever Eriksen.

En oversikt fra IEA viser at rundt 50 prosjekter var under utbygging i 2021, og at gjennomføring av disse vil kunne gi en produksjon av blått hydrogen opp til 9 millioner tonn i 2030. Regjeringen peker i meldingen på at det er usikkerhet knyttet til forventet produksjonsvolum, når et eventuelt hydrogenmarked vil oppnå en størrelse av betydning, og i hvilke segmenter hydrogen kan vinne fram.