Høringsuttalelse – Lov om havbeite

Bellona er kritisk til at man ved ekstensivt havbruk ikke trenger tillatelse etter forurensingsloven. Oppdrett av skjell krever ingen fôring eller annen behandling men påvirker bunnforholdene som følge av kraftig sedimentering under anleggene. Dette kan resultere i sterk lokal eutrofiering og oksygensvikt i de dypere vannlag.

Bellona ser positivt på etableringen av en egen lov om havbeite. Loven er en naturlig oppfølging av PUSH-programmet (Plan for Utvikling og Stimulering av Havbeite) og vil være et riktig tiltak for å få interesserte næringsutøvere til å utvikle havbeite til en produktiv kystnæring. Vi retter likevel noen kritiske blikk til lovforslaget, og spesielt med tanke på at ekstensivt havbruk er unntatt tillatelse etter forurensingsloven.

Bellona er i utgangspunktet meget skeptisk til å unnta etablering av ny næringsvirksomhet fra behandling etter forurensingsloven. Nedenfor gis det en kort begrunnelse for hvorfor ekstensivt havbruk, slik det defineres i lovforslaget, spesielt ikke bør unntas.

Oppdrett av skjell gir sterk sedimentering med fare for påfølgende eutrofiering under anlegget. Eutrofiering (overgjødsling) fører til oksygenmangel i de dypere vannlag. En forhøyet tilgang av næringsstoffene nitrogen og fosfor øker den mikrobakterielle nedbrytningen på bunnen av resipienten. I denne nedbrytingsprosessen forbrukes det oksygen.

Eutrofiering og oksygenmangel kan lokalt sett få store følger for marint liv og resipientens generelle «helsetilstand». Ved fremskreden eutrofiering vil prosessen oppnå en selvgjødslingseffekt som ytterligere tilfører resipienten næringsstoffer. Dette skyldes vannmassenes anoksiske tilstand som gir kjemisk reduserende forhold og økt tilførsel av fosfat fra grunnen til vannmassene. Å stoppe denne prosessen er vanskelig, og reparerende tiltak kan fort bli meget kostbare.

Effekten av den økte tilgangen på næringsstoffer vil være svært varierende avhengig av vannkvalitet, strømningsforhold, hvor hyppig utskiftingen av vann er, grunnforhold m.m. Enkelte områder vil være mer utsatte for eutrofiering enn andre, og det er viktig at disse faktorene legges til grunn før oppdrett av skjell tillates. En næring som fører til oppkonsentrering av næringsstoffer, og mulig eutrofiering, må vurderes etter forurensingsloven.

Skjell settes ut og høstes uten fôring eller annen behandling. Skjellene tar opp føde ved å filtrere ut partikler i vannet. I denne filtreringsprosessen tas det opp blant annet nitrogen og fosfor. Dette kan totalt sett bidra til å «rense» vannet for næringstoffer. Men lokalt sett vil bunnforholdene under anleggene bære preg av kraftig sedimentering fra skjellene med påfølgende eutrofiering og oksygenmangel.

Ekstensivt havbeite defineres på side 7 i lovforslaget slik:
«Med ekstensivt havbeite blir organismene sett ut og gjenfanga, men ikkje fôra eller behandla. Verksemda vil ved ekstensivt drift ikkje krevje løyve til utslepp etter forureiningslova.»

Kriteriene for hva som krever tillatelse etter forurensingsloven må baseres på virksomhetens påvirkning på miljøet, ikke enkeltfaktorer i selve driftsformen. Det kan godt være at de fleste artene som er aktuelle med tanke på ekstensivt havbeite påfører miljøet minimalt press. Men med tanke på oppdrett av skjell, som også faller inn under denne definisjonen, vil saken forholde seg noe annerledes.

Det som er beskymringsverdig er den kraftige sedimenteringen under skjellanleggene. Dette utslippet av faecis fra skjellene kan lett føre til sterk lokal eutrofiering og oksygensvikt i de dypere vannlag. Basert på tall fra et hovedprosjekt for ingeniørutdanningen ved Høyskolen i Agder, i samarbeid med Havforskningsintituttets forskningsstasjon Flødevigen, med tittelen «Bruk av blåskjell til opptak av næringssalter», vil et anlegg på 100 tonn skjell kunne føre til en årlig sedimentasjon på over 18 tonn. Dokumentasjon på den kraftig sedimentasjon under skjellanlegg støttes også av svensk forskning med Joeel Haamer og publikasjoner som «Musselodling» (1977) i spissen.

Bellonas konklusjon:

· Den kraftige sedimentasjonen under skjellanlegg må ses på som en uheldig påvirkning av miljøet. Oppdrett av skjell bør ikke bli unntatt fra tillatelse etter forurensingsloven på grunnlag at virksomheten faller inn under definisjonen for ekstensivt havbeite.
· Kriteriene for hva som krever tillatelse etter forurensingsloven må baseres på virksomhetens påvirkning på miljøet.

Marius Dalen
Fagmedarbeider