Torsken gyter ved Lofoten i månedsskiftet januar/februar. Den gyter i overgangslaget mellom kystvann og atlanterhavsvann. Eggene klekkes og yngelen driver med den nordatlantiske hovedstrømmen nordover lang norskekysten. Utenfor Troms deler denne strømmen seg i to hovedkomponenter; den ene fortsetter nordover langs veskysten av Spitsbergen, den andre hovedgrenen følger Bjørnøyrenna inn i Barentshavet. Yngelen følger disse to hovedgrenene slik at den deles inn i to grupper; en på vestkysten av Spitsbergen, den andre ender opp i det østlige Barentshav. Ungfisken går mot bunnen fra september og utover, da har det pelagiske stadiet vart i 3-5 måneder. Sterke årsklasser ser ut til å gå mer mot øst enn svake årsklasser.

Allerede som 1-åringer begynner fisken å vandre litt rundt. Fisken i østlig Barentshav beveger seg noe mot vest når det kalde arktiske vannet siger sørover, den trenger noe varmere vann for å trives. Utover vandringen mot vest for å motvirke kulda fra det arktiske vannet er torsken stort sett stasjonær på bankene i Barentshavet de første 2-3 årene. Fisken utenfor Spitsbergen står mer stille, den ser ut til kun å vandre litt sørover innimellom.

Når torsken blir 3-4 år begynner den å spise lodde og er da sterk nok til å kunne foreta lengre vandringer enn som 1-åring. Den danner større stimer og om våren følger den etter lodda som er på gytevandring til kysten av Finmark og Kola. I dette stadiet kalles den loddetorsk og er grunnlaget for det rike vår-torskefisket.

Torsken blir kjønnsmoden i 5-8 årsalderen og kalles for skrei. Den kan nå foreta lange vandringer for å gyte. Den kjønnsmodne torsken beiter langs Novaja Semlja og langs polarfronten (overgangen mellom varmt atlanterhavsvann og det kaldere arktiske vannet) og ser ut til å gå opp mot Hopen. Når den skal gyte ser det ut til at den går videre nedover mot norskekysten slik at fisken beveger seg i Barentshavet i en slags sirkelbevegelse. I november og desember samler skreien seg i store stimer og vandrer sydvest mot Lofoten på mellom 200 og 400 meters dyp. Ved nyttår passerer den Finmark og ankommer gytefeltene i månedsskiftet januar/februar. De store hunnene ankommer først og hannene følger etter. Siden skreien gyter i overgangen mellom kystvann og atlanterhavsvann kan det variere svært mye hvor fisken befinner seg. I år med sterk kyststrøm vil overgangslaget ligge dypt og langt fra land, slik at fiskerne må langt ut for å få tak i fisken. Før i tiden da fiskerne ikke hadde utstyr for å fiske på dypt vann ble slike år betegnet som svarte år.