Nyheter

Finland og Norge på kollisjonskurs i Tana

Bellona har kjempet mot <I>Gyrodactylus salaris</I> før. Her fra Bellonas aksjon mot et infisert oppdrettsanlegg ved Enaresjøen i Finland i 1995. Aksjonen resulterte i at anlegget ble stengt for godt av det finske landbruksdepartementet.
Foto: Siri Engesæth

Publiseringsdato: 6. september, 2001

Skrevet av: Marius Holm

I 1995 aksjonerte Bellona mot et oppdrettsanlegg i Enaresjøen i Finland, fordi det var infisert av parasitten Gyrodactylus salaris, og dermed en trussel mot villaksen i Tanavassdraget. Finland lærte leksen, og krever nå stans i norsk lakseoppdrett i Tanafjorden. Men Stoltenberg-regjeringen har slått fast at Skjåneslaks skal få bli.

Rollene er byttet i kampen for villaksen:

Det bygger opp til miljøkonflikt mellom Norge og Finland i Tana. Finske myndigheter har tatt villaksens parti, og vil ha oppdrettsfri sone i Tanafjorden, men Stoltenbergregjeringen har slått fast at Skjåneslaks skal få bli.


Finland lærte leksa

I 1995 aksjonerte Bellona mot et Gyrodactylus-infisert oppdrettsanlegg i Finland, fordi det utgjorde en trussel mot villaksen i Tanavassdraget. Aksjonen ble kronet med seier, da finske myndigheter kjøpte og nedla anlegget året etter. Siden den gang har Finland lært leksen, og legger sterkt press på Norge for beskytte villaksen.


Ulogisk norsk laksepolitikk

Direktøren i Lappland Miljøsentral, Kari Kinnonen, har vært på befaring hos Skjåneslaks i Tanafjorden, og ble ikke overbevist av eierens garantier. Til avisa Finnmarken uttaler Kinnonen at Norges politikk er ulogisk, når man vil opprette Tanafjorden som nasjonal laksefjord, men samtidig tillater Skjåneslaks å drive videre. Han mener den norske oppdrettsnæringen har skylden for at villaksen er truet.