Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Høringsuttalelse til forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Miljøverndepartementets forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder representerer et betydelig redusert vern av villaksen i forhold til villaksutvalgets anbefalinger. Bortfallet av Øst-Finnmark som oppdrettsfri sone, avviklingen av eksisterende tiltaks- og sikkerhetssoner og halvhjertede forsøk på oppdrettsfrie laksefjorder er forslag Bellona ikke kan stille seg bak. Bellona tviler sterkt på at man ved å flytte fem matfisk- og fire FoU-konsesjoner kan redde villaksen fra dagens alvorlige situasjon representert ved lakselus og rømt oppdrettsfisk.

Tilstanden til de norske villaksbestandene er alvorlig. I følge Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) er fangstene i Norge mer enn halvert i løpet av det siste tiåret, og om lag en tredjedel av bestandene er enten utryddet, sterkt truet eller sårbare. Villaksutvalget presenterte i 1999 sin NOU-rapport «Til laks åt alle kan ingen gjera?» med anbefalinger for et styrket vern av de viktigste bestandene av villaks i Norge. Miljøverndepartementet sitt forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder representerer i Bellonas øyne et betydelig redusert vern i forhold til villaksutvalgets anbefaling.

Formålet med innføringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var å styrke vernet av villaksbestandene i Norge. Flytting av fem matfisk- og fire FoU-konsesjoner innen fem år på den ene siden og frigjøring av 23 fjordområder gjennom avvikling av de eksisterende tiltaks- og sikringssoner på den andre kan vanskelig betegnes som en styrking av villaksvernet. Fremtidig økt påvirkning fra de foreslåtte restriksjons- og forbudssonene blir nok redusert som følge av forslaget. Men dagens situasjon er allerede alvorlig. Følgelig må kriteriet for opprettelsen av vernede fjordområder være å redusere den eksisterende negative påvirkning fra oppdrettsvirksomhet.

Departementet betegner selv tilstanden til villaksen som alvorlig. Vil man sikre levedyktige bestander av villaks i Norge nytter det ikke med halvhjertede forsøk. Det er spesielt omfanget av oppdrettsfrie laksefjorder Bellona mener er for dårlig.

  
  
Forslag til nasjonale laksevassdrag:
  
Departementet foreslår i første omgang å opprette 39 nasjonale laksefjorder. I forbindelse med omleggingen av Samlet plan og suppleringen av Verneplan for vassdrag skal minst 12 nye vassdrag vurderes opprettet som nasjonale laksevassdrag. Dette vil tidligst skje i 2003. Det er vanskelig å vurdere helheten i omfanget i opprettelsen av nasjonale laksevassdrag før vi har fått en avklaring på de resterende vassdragene. Bellona legger imidlertid til grunn at resten av villaksutvalgets foreslåtte vassdrag vil få status som nasjonale laksevassdrag i løpet av 2003.

Bellona setter spørsmålstegn ved hvorfor de to vassdragene, Saltdalsvassdraget og Bondalselva, ikke foreslås som nasjonale laksevassdrag. Det er i høringsdokumentene ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor man i disse tilfellene ikke har fulgt villaksutvalgets innstilling. Bondalselva er etter utvalgets rangering Møre og Romsdals viktigste laksevassdrag. På landsbasis vurderes den som nummer elleve. Nordland kommer svært dårlig ut i departementets forslag med kun et nasjonalt laksevassdrag, Roksdalsvassdraget. Bellona ønsker klarhet i hvorfor Saltdalsvassdraget er fjernet fra verneplanen.

For å gi villaksen et effektivt vern er det helt nødvendig å gi den fri passasje ut i havet. Så lenge man ikke har klart å løse lakselusproblemet innebærer dette at oppdrett av laksefisk må unngås i områder med utvandring av villsmolt. Utenfor fem nasjonale laksevassdrag (Komagelva, Vestre Jacobselv, Roksdalsvassdraget, Loneelva og Enningsdalsvassdraget) blir det ikke opprettet nasjonale laksefjorder. Det gis ingen begrunnelse for dette annet enn «av ulike årsaker». Bellona ønsker en begrunnelse for hvorfor man anser det som unødvendig å etablere nasjonale laksefjorder utenfor disse vassdragene.

Fire av de foreslåtte vassdragene (Driva, Rauma, Steinkjer og Figga) er infisert av lakseparasitten Gyrodactilus salaris. I høringsdokumentene står det at «Inntil laksebestanden er reetablert, vil det ikke bli lagt restriksjoner på aktiviteter som kun vil være til skade når det er laks i vassdraget.» For å bygge opp igjen og sikre villaksbestandene i disse vassdragene i et langsiktig perspektiv mener Bellona man må operere med samme restriksjoner i disse fire som i de øvrige nasjonale laksevassdragene.

Forslag til nasjonale laksefjorder:

Departementet foreslår å opprette 22 nasjonale laksefjorder. Samtidig skal ordningen med sikrings- og tiltakssoner fra 1989 avvikles. Dette innebærer totalt sett en kraftig reduksjon i områder vernet med tanke på å sikre de viktigste bestandene av villaks i Norge. Det er stor enighet i at situasjonen for villaksen er svært alvorlig. Departementets forslag til nasjonale laksefjorder vil i liten grad redusere dagens press på villaksen .

Nasjonale laksefjorder var, slik de ble definert av villaksutvalget, et viktig verktøy for å begrense både lakselus på utvandrende villsmolt og innblanding av rømt oppdrettslaks i de vernede nasjonale laksevassdragene. Innføringen av restriksjonssoner og forbudssoner i steden for rene oppdrettsfrie fjordområder betyr i realiteten at dagens alvorlige situasjon opprettholdes. Kreativ trekking av grensene for hva som skal kalles R- og F-sone fører til at det meste av oppdrettsvirksomhet i de aktuelle områdene vil bli uberørt av ordningen. Sammen med enkelte unntak i noen av de foreslåtte sonene vil ikke forslaget kunne redusere verken rømming av oppdrettslaks eller problemet med lakselus på utvandrende villsmolt i nevneverdig grad.

Øst-Finnmark
Det mest omfattende forslaget fra Villaksutvalget var opprettelsen av en nasjonal laksefjord i Øst-Finnmark med utstrekning fra Kinnarodden og hele området østover. Dette følges ikke opp av departementet. Det foreslås i stedet en forbudssone i Tanafjorden, en forbudssone i Neidenfjorden og en restriksjonssone i Bøkfjorden. Oppdrettsanlegg i Tanafjorden skal slippe å flytte og man åpner i tillegg for en produksjonsøkning i Bøkfjorden. I realiteten betyr dette at sonen i Tanafjorden blir å betrakte som en restriksjonssone og at restriksjonene i Bøkfjorden nærmest faller bort. Tiltakssonene utenfor Komageelva og Skallelva samt Kongsfjorden vil i henhold til forslaget bli avviklet. I tillegg har Finnmark blitt tildelt 10 nye konsesjoner, hvorav 8 planlegges plassert innenfor området anbefalt som nasjonal laksefjord av villaksutvalget.

Forslaget innebærer en reduksjon i vernede fjordområder i forhold til den eksisterende ordningen med tiltakssoner og en nærmest fullstendig ignorering av villaksutvalgets anbefaling.

I Stortingsmelding nr 8 (1999-2000) legger regjeringen frem hovedtrekkene i den fremtidige villaksforvaltningen. Der heter det bl.a. at de vil «legge særlig stor vekt på å beskytte de viktigste bestandene og deres leveområder». Videre pekes det på at «Laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv må tillegges særskilt vekt i forvaltningen av laksebestandene i de samiske områdene.» På bakgrunn av dette mener Bellona at villaksutvalgets forslag om å etablere en nasjonal laksefjord fra Kinnarodden og østover må følges opp.

Nordland
Miljødepartementet legger i sitt forslag opp til en sterk reduksjon i vernet av villaksen i Nordland. Det etableres kun ett nasjonalt laksevassdrag og ingen nasjonale laksefjorder. I tillegg skal samtlige av de seks eksisterende tiltaks- og sikringssoner i fylket oppheves. Bellona mener departementet som et minimum må følge villaksutvalgets forslag om å opprette både Vefsna og Saltdalsvassdraget som nasjonale laksevassdrag. I tillegg må det etableres oppdrettsfrie soner utenfor disse som sikrer villaksen fri passasje ut i sjøen og begrenser innslaget av rømt oppdrettslaks. Forslaget fra departementet slik det presenteres i dag representerer nærmest et totalt fravær av vern for villaksen i Nordland fylke.

Departementet har foreslått å opprette 22 nasjonale laksefjorder. Ved å dele begrepet nasjonal laksefjord i to; restriksjonssoner og forbudssoner, er det kun fire områder som vil oppleve en reduksjon i oppdrettsvirksomhet. Disse er Sognefjorden, Nordfjord, Trondheimsfjorden og Altafjorden. I tillegg kan det stilles spørsmål ved effekten av dette i bl.a. Sognefjorden. To lokaliteter som ligger relativt langt inne i fjorden må flytte innen fem år. En rekke lokaliteter blir liggende i restriksjonssonen og rett utenfor denne. I Sogn og Fjordane betegnes situasjonen som kritisk og departementets forslag innebærer at utvandrende villsmolt fortsatt vil ha store problemer med lakselus.

Oppsummering

· Bellona står fortsatt bak villaksutvalgets anbefaling om å opprette en stor nasjonal laksefjord fra Kinnarodden og østover i Øst-Finnmark. Dette vil være nødvendig for å sikre noen av landets viktigste bestander av villaks, ivareta internasjonale forpliktelser samt samisk kultur og samfunnsliv. Departementets forslag om å opprette to små nasjonale laksefjorder med de unntak som er presentert i høringsdokumentene representerer et betydelig redusert vern i forhold til anbefalingene fra villaksutvalget.
·
· De fire foreslåtte vassdragene som er infisert av lakseparasitten Gyrodactilus salaris må gis like stor grad av vern som de øvrige nasjonale laksevassdragene. Dette vil hindre eventuell forringelse av bestandene sine leveområder under behandlingen av vassdragene.
·
· Bellona savner begrunnelser for hvorfor Bondalselva og Saltdalsvassdraget er tatt ut av verneplanen.
·
· Bellona savner en mer utdypende forklaring på de «ulike årsakene» som legges til grunn når departementet anser det som unødvendig å opprette nasjonale laksefjorder utenfor Komagelva, Vestre Jacobselv, Roksdalsvassdraget, Loneelva og Enningsdalsvassdraget.
·
· Bellona mener at ordningen med tiltaks- og sikringssoner ikke kan avvikles før omfanget av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er klarlagt. Det vil si tidligst i 2003 i forbindelse med omleggingen av Samlet plan og suppleringen av Verneplan for vassdrag. Vi stiller også spørsmål ved om man har tilstrekkelige vitenskaplige bevis for at oppdrettsnæringen ikke har en negativ effekt på villaksen. Dette var en av forutsetningene for at de midlertidige sonene kunne oppheves.
·
· Det må etableres nasjonale laksefjorder utenfor samtlige nasjonale laksevassdrag. Disse må være av et slikt omfang at villaksen sikres fri passasje på sin vandring ut i havet. Dette er nødvendig for å begrense problemene knyttet til lakselus og rømming av oppdrettet laksefisk.
·
Miljøstiftelsen Bellona mener at departementets forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ikke gir villaksen tilstrekkelig vern til å bedre dagens allerede alvorlige situasjon.

Med vennlig hilsen

Marius Dalen
Fagmedarbeider