Nyheter

Lakseforskning i hardt vær

Publiseringsdato: 11. oktober, 2001

Skrevet av: Marius Holm

Mens vi venter på regjeringsskiftet, har oppdrettsnæringen tatt et solid grep om debatten om villaks og oppdrettslaks. Med en blanding av motekspertise og ordkrig, har næringen langt på vei lykkes i å redusere biologenes troverdighet til et minimum, uten at forskerne forsvarer seg.

Kommentar:

Fiskeri- og oppdrettsavisa Intrafish har de siste dagene vært dominert av sterk kritikk mot Norsk institutt for naturforskning (NINA), og deres rapport om bestandsutvikling av laks på vestlandet. Både Professor Yngvar Olsen ved NTNU, og forskningsdirektør Ole J. Torrisen ved Havforskningsinstituttet, har kritisert rapporten og andre publikasjoner for dårlige metoder og tvilsomme konklusjoner. Begge brukes for det de er verdt av Norske fiskeoppdretteres forening (NFF) i deres høringsuttalelse om nasjonale laksefjorder. Fra før har oppdrettsnæringens talsmenn kritisert de biologiske fagmiljøene for å være både religiøse og faglig svake.


Hva skal vi tro?

For oss i miljøbevegelsen er det ikke så lett å vite hva man skal mene. Lettere er det neppe for politikere og byråkrater. Hittil har vi ikke sett noe til hverken NINA eller Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i denne debatten, ingen pressemeldinger er sendt ut, ingen direktører forsvarer sine forskere, og ingen anonyme kilder har synset om «hvordan dette egentlig henger sammen». Hvor er de alle sammen? Når knusende kritikk møtes med øredøvende stillhet, hva skal vi andre tro? Vi kan tenke oss flere mulige forklaringer på hvorfor det har blitt enveiskjøring i denne debatten.


Biologer i skammekroken

En kan lure på om biologene sitter i skammekroken, og innrømmer for seg selv at forskningen de har utført er «svindel», som en av kritikerne har uttalt. Det er neppe tilfelle. Kanskje har de slurvet med metodikken, men neppe med overlegg, for å oppnå et bestemt resultat. Alle forskere har sine agendaer, å tro noe annet er naivt, men biologenes agenda består nok mest av alt av et oppriktig engasjement for å redde villaksen.


NFF bør forske selv

NFFs agenda er det imidlertid liten tvil om. De arbeider for best mulig rammevilkår for sine medlemmer. Hadde NFF vært like opptatt av å bevare villaksbestander som de selv hevder i sin høringsuttalelse, burde de kanskje bruke litt mer av sine midler til forskning på hva som ødelegger for villaksen, og litt mindre på å plukke i fra hverandre NINAs rapport. Det kunne blitt interessant om NFF hadde finansiert et prosjekt fra et annet biologisk fagmiljø enn NINA, slik at vi alle kunne sammenlignet resultatene. Men tenk om de hadde kommet til samme konklusjon som NINA? Det ville jo vært en dårlig investering for NFF…


Forskerne må ta grep

Intrafish kan i blant ligne mest på et menighetsblad for oppdrettsnæringen. Den er forholdsvis intern, og løper ikke ned dørene hos kilder utenfor næringen. Men likevel, avisen er profesjonell, og ville ikke ha nektet noen å forsvare seg mot kritikk. Med andre ord må vi konkludere med at NINA og DN selv må ha valgt å ligge lavt i terrenget. Ikke fordi de tror det er lurt, og ikke fordi de har grunn til å unngå søkelys, men fordi de ikke har forstått hvor viktig det er å ta grep om dagsorden i en viktig sak. NFF har forstått dette, og har nå et tak på debatten som vil komme godt med når en ny regjering skal fortsette arbeidet med nasjonale laksefjorder. Høyre er neppe innstilt på storstilt vern av fjorder i utgangspunktet. Hvis ikke NINA og DN kommer på banen, og forsvarer sine faglige konklusjoner, vil næringen få lett match mot verneinteresser i tiden framover.