Svensk regnbågelax AB driver oppdrett av regnbueørret ved Smeviken, Søndra Bullaren, Tanum Kommun, Västra Götalands Län.
Fakta om anlegget:
– Settefisk i innendørsanlegg, med vanntilførsel fra Bullaren. Anlegget leverer settefisk til ca. 35 prosent av svenske oppdrettsanlegg for regnbueørret.
– Konsesjon på opptil 20 tonn
– Parasitten ble påvist på fisk i merdene på anlegget den 27.09.01.
– Anlegget har tidligere hatt flere tilfeller av rømming.

Gyrodactylus salaris
Parasitten er en habtomark på ca 0,4 mm. Ved hjelp av 16 kroker og 2 anker fester den seg til laksungens hud. Parasitten spiser hull i fiskens hud, og fisken dør av hullene når antallet parasitter blir for stort. Tusenvis av parasitter kan befinnes seg på samme fisk. Over nitti prosent av infiserte laksunger dør før de når smoltalder. Etter 2-5 år fra en elv er infisert, finner man ikke lenger laksunger i elva.

Spredning: Parasitten sprer seg ved at infisert fisk kommer i kontakt med friske individer, eller at parasitten slipper verten, synker til bunns, og fester seg til ny vert som ligger på bunnen. Parasitten kan overleve fra 1 dag til 1 uke uten vert. Regnbueørreten er smittebærer, men overlever parasittangrep. Rømt regnbueørret som er infisert av G.salaris, kan komme komme seg fra Bullaren, til det lakseførende Enningdalsvassdraget. Parasitten kan også spres via fiskeredskap, båter o. l.

Svensk vs. norsk laks: Den norske laksen har ingen immunitet mot G.salaris. Østersjølaksen er derimot motstandsdyktig, mens laksestammene på den svenske vestkysten befinner seg i en mellomposisjon. Den svekkes av parasitten, men rammes ikke så hardt som den norske laksen. Til nå er G. salaris registrert i 41 norske vassdrag, Blant de infiserte elvene er det flere store, viktige laksevassdrag som Vefsnavassdraget, Ranavassdraget, Driva, Rauma-vassdraget og Drammenvassdraget

Enningdalsvassdraget
Innsjøen Bullaren drenerer ut til Enningdalsvassdraget, som er en av Sør-Norges beste lakseelver. Laksen i elva er ikke utvannet av rømt oppdrettslaks, og stammen er, etter at forurensningsproblemene i området har blitt redusert, blitt sterk og levedyktig, med mye stor laks.

Spredning til andre vassdrag
G. salaris er en ferskvannsart, men tåler betydelige saltkonsentrasjoner i begrensede perioder.. I Romsdalsfjorden spredde parasitten seg via brakkvann i fjorden fra Hensvassdraget til Rauma, ca 6 km unna, og derfra til Skorga, ca 1,5 km unna. (Kilde: DNs web) Avstandene mellom utløpene av elvene i Østfold er ikke store, og brakkvannsinnholdet i sjøen forholdsvis høyt. Faren for spredning til Glomma/Ågårdsselva og Tista er derfor betydelig. På våren, med flom og issmelting, blir Iddefjorden, som Enningdalsvassdraget renner ut i, praktisk talt en ferskvannsfjord. Et tykt lag med ferskvann i Iddefjorden på vårparten gjør at Gyro-infisert utvandrende smolt lett kan bringe den drepende parasitten med seg til Tista.

Elveperlemusling
Bestanden av elveperlemusling i Enningdalsvassdraget er sårbar. Den har en lang livssyklus, som gjør den sårbar for endringer i miljøet. Muslingen er avhengig av laks for å formere seg. Dersom laksestammen utryddes av Gyro, er også muslingbestanden i stor fare.

Norsk innsats for vassdraget
Iddefjorden og Enningdalselva har vært gjenstand for omfattende og kostbare miljøtiltak. Både innenfor landbruk og industri har man redusert forurensningen betraktelig. Nærmere 200 arbeidsplasser gikk tapt da Saugbrugs måtte nedlegge celluloseproduksjonen i Halden pga rensekrav. Arbeidernes jeger og fiskerforening (AJFF) legger ned et tusentall dugnadstimer hvert år for å sikre laksen gode vilkår, bl.a. med opprenskning av gyteplasser.

Forurensning fra oppdrett i Bullaren
Oppdrettsanlegget i Bullaren tilfører innsjøen og vassdraget store mengder næringssalter, nitrogen og fosfor. Næringssalter fra oppdrett er lett biotilgjengelige, og tas direkte opp i næringskjeden av mikroorganismer som alger. Overgjødsling av vassdraget er også en trussel mot laksestammen, og biologisk mangfold generelt. Bullaren ville etter det norske klassifiseringssystemet for miljøtilstand, falle i gruppen «mindre god». Oppdrettsanlegget i Bullaren svekker dermed resultatet av en stor innsats på norsk side for å bedre miljøet i området rundt Iddefjorden.

Internasjonale forpliktelser
I Konvensjonen om biologisk mangfold Artikkel 8 heter det blant annet: «Hver kontraherende Part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig:(…)hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter (…)»
 
  Driften av anlegget medfører betydelige miljøulemper for det norske Enningdalsvassdraget, og er der for også i strid med Nordisk miljøvernkonvensjon av 19. Februar 1974, artikkel 2, som krever at Sverige må ta hensyn til miljøeffekter på norsk side.

Tiltak
Anlegget må snarest saneres. Det innebærer at fisken i anlegget må slaktes, og alle forholdsrregler mot rømming og spredning må tas. Anlegget må forbli stengt, fordi parasitten vil blomstre opp igjen hvis anlegget igangsettes etter en sanering.