Nyheter

Svensk oppdrett truer norsk villaks

Publiseringsdato: 1. november, 2001

Skrevet av: Marius Holm

I et oppdrettsanlegg i Bullaresjøen i Sverige, er regnbueørreten infisert med parasitten Gyrodactylus salaris, og utgjør dermed en alvorlig trussel mot villaksen i Enningdalsvassdraget i Halden. Svenske myndigheter vil ikke stenge anlegget.

Etter lang tids bekymring og påtrykk fra norske miljømyndigheter, har svenskene nå tatt prøver av regnbueørret fra oppdrettsanlegget. Prøvene viste at ørreten i anlegget er infisert med den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Sjansen for at smitten skal spre seg over grensen til Enningdalsvassdraget er stor, og konsekvensene av en spredning vil være katastrofal for villaksen.

Topp laksestamme truet
Laksen i Enningdalsvassdraget er en av Norges beste laksestammer, med storvokst laks uten genetisk innblanding fra oppdrettslaks. Derfor er vassdraget også tatt med i Miljøverndepartementets forslag til Nasjonale laksevassdrag. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold har sendt 30 laksunger fra elva til analyse, for å finne ut om villaksen allerede er smittet. Foreløpig ser det ut til at laksungene i Enningdalsvassdraget har blitt spart for den dødelige parasitten. Dersom parasitten sprer seg fra oppdrettsanlegget, er framtiden imidlertid mørk for laksebestanden. 90 – 98 prosent av gyroinfiserte laksunger dør før de når smoltstadiet (Poppe, T. (red) 1999, Fiskehelse og fiskesykdommer, Universitetsforlaget).

Truer med aksjoner
Både lokale grunneiere, sportsfiskere og miljømyndigheter i Østfold er bekymret og fortvilet over situasjonen. Steinar Torp i Arbeidernes jeger- og fiskerforening sier til Halden Arbeiderblad at de vil tromme sammen mennesker, avholde møter, kontakte kollegaer på den andre siden av grensen og aksjonere – i en eller annen form.

Fikk 11 millioner i bot
Oppdrettsanlegget i Bullaren har produsert regnbueørret siden 1979, og har en broket historie i forhold til både miljø og lovverk. I 1990 hadde firmaet Båt & Fangst AB tillatelse til å produsere 70 tonn per år. Eieren syntes dette var for lite, og produserte 700 tonn i stedet. For dette fikk bedriften en bot på over 11 millioner svenske kroner i 1996, som medførte konkurs for bedriften. I mellomtiden hadde oppdretteren store problemer med både forurensning og rømming. I 1990-91 rømte anslagsvis 40 tonn med fisk fra anlegget. I 1997 søkte firmaet Svensk regnbågelaks om å produsere inntil 100 tonn fisk i det samme anlegget. Den svenske länsstyrelsen ga tillatelse til å produsere inntil 50 tonn, med påfølgende klager fra norske myndigheter.

Bryter med internasjonal avtale
Fylkesmannen i Østfold påklagde konsesjonen, og krevde opphør av virksomheten. Men Fylkesmannens rett til klage ble ikke godtatt av svenske myndigheter. Derfor tok det norske miljøverndepartementet over saken, og sendte sin klage til Konsesjonsnemden for miljöskydd. MD krever at konsesjonen til anlegget trekkes tilbake, med henviser til at driften må ansees som «miljøskadelig virksomhet» i henhold til artikkel 1 i Nordisk miljøvernkonvensjon av 19. Februar 1974. Foreløpig er saken ikke ferdig behandlet, men i mellomtiden har Sverige vedtatt en ny lov som gir tillatelse til produksjon av inntil 20 tonn per år uten konsesjon. Den 27.september i år ble det tatt prøver av oppdrettsfisk fra de åpne merdene, med påvisning av Gyrodactylus salaris som resultat.

Bellona aksjonerte mot gyro i Finland
I 1995 aksjonerte Bellona mot et oppdrettsanlegg i Enaresjøen i Finland. Også dette anlegget var infisert med Gyrodactylus salaris, og utgjorde en stor trussel mot villaksen i Tanavassdraget. Etter mislykkede forsøk på å presse finske myndigheter til å stenge anlegget, gikk Bellona til aksjon. Regnbueørret fra dammene i anlegget ble fanget og slaktet. Aksjonistene ble arrestert av finsk politi, men ble senere kronet med seier. Finske myndigheter kjøpte anlegget og stengte det i 1996.