Ny parasitt 
Tidligere i uken ble det oppdaget en ny parasitt på laks ved to oppdrettsanlegg i Finnmark. De to anleggene er Skjånes Laks i Gamvik kommune og Finnmark stamfiskstasjon i Alta. Anlegget i Alta har opplevd en dødelighet på 40%, mens Skjånes Laks har registrert dødelighet på 2%.

En myxosporidie? 
Parasitten som er funnet har visse likhetstrekk med slekten Parvicapsula, gruppen Myxosporidier. En endelig artsbestemmelse er ennå ikke foretatt. I følge Statens Dyrehelsetilsyn er det frem til nå beskrevet 8 arter i slekten Parvicapsula. Syv av disse er beskrevet fra marin fisk, deriblant Parvicapsula unicornis som er påvist hos bunnlevende fisk i Nordsjøen.

Myxosproidier klassifiseres som flercellede parasitter med en kompleks livssyklus der det veksles mellom to verter. Flere myxosporidier har børstemark i bunnfaunaen som mellomvert i sin livssyklus og dette antar man at også gjelder for den aktuelle parasitten.

Gransker smoltanlegg 
En fellesnevner for de infiserte anleggene er høstsmolt levert fra Midt Finnmark smolt i Friarfjord i Lebesby. Veterinærmyndighetene i Finnmark undersøker om smoltanlegget er smittekilden til anleggene i Alta og Gamvik kommune. I løpet av neste uke venter de å få svar på innsendte prøver til Veterinærinstituttet i Oslo. Daglig leder i Midt Finnmark Smolt sier til Finnmark Dagblad at de ikke har levert høstsmolt til flere oppdrettsanlegg enn de to nevnte.

Trussel mot villaksen? 
Anleggene ligger utenfor to av Norges viktigste lakseførende vassdrag. Tanaelva er av villaksutvalget rangert som landets viktigste lakseelv. Altaelva ligger på 5. plass blant våre 667 lakseelver.

Begge elvene er på grunn av sin status som viktige lakseelver foreslått av villaksutvalget som Nasjonale lakseelver. Vern av villaksen i disse områdene må i den henseende prioriteres svært høyt.

Foreløpig er det lite som tyder på at den nyoppdagede parasitten utgjør en trussel mot villaksbestandene i Alta- og Tanaelva. Dette skyldes først og fremst kravet til mellomvert for spredning av parasitten. Det har blitt gjort flere forsøk på å overføre sporer fra en fisk til en annen av samme art uten at man har klart å etablere infeksjon.

Bellona ber om høy beredskap
Foreløpig har man ikke klart å gi en endelig artsbestemmelse av parasitten. På bakgrunn av antagelser tror man ikke parasitten vil utgjøre noen fare for villaksen. Så lenge man ikke vet med sikkerhet spredningspotensialet til parasitten må man ha høy beredskap for å hindre en eventuell smitte til villaks. Tiltak for å redusere skadeomfanget fra de infiserte anleggene må hele tiden vurderes. Viser parasitten seg å være en trussel for villaksbestandene i to av Norges viktigste lakseelver må tiltak som fullstendig sanering av anlegg og nedslakting av fisk gjennomføres.

Bellona oppfordrer Skjåneslaks til å være offensive og legge seg i forkant av det myndigheter og regelverk krever. Sanering og nedslakting medfører store økonomiske tap, men villaksstammene er uerstattelige. Dersom Skjåneslaks setter villaksen i Tanaelva i fare, må de se seg om etter en annen lokalitet, utenfor viktige laksefjorder.