![](https://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/2024/07/ea916b65-f047-4eda-a736-540424864f06.jpg)
Vårt program på Arendalsuka
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Nyheter
Publiseringsdato: 24. oktober, 2002
Skrevet av: Marius Holm
Nyheter
En historisk hendelse fant altså i sted i Grubbegaten 1 i dag, men noen skjellsettende opplevelse var det dog ikke for håpefulle miljøvernere som fikk forklart hvorfor fiskekvotene sjelden følger forskernes anbefalinger.
Krabbeinvasjon i Finnmark
Øst-Finnmark har fått en ny vekstnæring i krabber som invaderer norskekysten fra øst. Norge er forpliktet til gjennom konvensjonen om biologisk mangfold å hindre spredning av fremmede arter. Kamsjatka-krabben som nå sprer seg vestover langs kysten av Finnmark, er i ferd med å skape en økologisk krise i Varangerfjorden på grunn av sin effektive nedbeiting av alt som kommer i dens vei. Samtlige miljøorganisasjoner krever at man gjør utryddingsforsøk, eller i det minste åpner for fritt fiske etter kongekrabben for å holde bestanden nede.
Kongelig krabbeforvaltning
Departementsråd Jørn Krogh i Fiskeridepartementet var imidlertid ikke bekymret for økologiske effekter, og så ingen paralleller til problemene man har i Australia med fremmede arter i økosystemet. Derimot så han for seg betydelige inntekter for de små båtene i kystflåten. Fiskeridepartementet har derfor lagt opp til en forvaltning av kongekrabbe med optimalt utbytte som mål.
Suboptimal fiskeforvaltning
Dermed ser det ut til at kongekrabben, som mange vil ha utryddet, er den eneste arten som skal beskattes optimalt. Torskebestandene, både nordsjøtorsken og norsk-arktisk torsk, ligger utenfor sikre biologiske grenser, og lite tyder på at høstens kvoteforhandlinger vil endre dette. Begrepet «sikre biologiske grenser» ble gjenstand for diskusjon. Fiskeridepartementet understreket at dette begrepet ikke må forveksles med at bestanden er utrydningstruet, eller at beskatningen er uansvarlig. Havforskerne påpekte på sin side at nordsjøtorsken er såvidt langt utenfor sikre biologiske grenser at man kunne frykte en kollaps. Uansett var det lite tvil om at beskatningen av torskebestandene er suboptimal, som et resultat av stor beskatning og dertil lave gytebestander.
Vanskelige naboer
Selv om Fiskeridepartementets embedsmenn skulle være enig med miljøbevegelsen, er det begrenset hva de kan gjøre, forklarte departementsråd Jørn Krogh. – Russerne krever at kongekrabben skal forvaltes som en felles bestand, og vil ikke godta fritt fiske eller utrydding på norsk side, hevdet Krogh. Det samme gjelder torskebestandene, der særlig EU gjør det vanskelig å forbedre forvaltningen av nordsjøtorsken, la ekspedisjonssjef Johan Williams til.
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Tang og tare har en lang historie som gjødsel i Norge. Bønder og småbrukere langs kysten pleide å hente store mengder tang i fjæra. Nå vil Mattilsyne...
Bellonas atomeksperter frykter at Russland vurderer å restarte en av atomreaktorene ved atomkraftverket Zaporizhzhia. Det vil føre til en eskalering ...
Kræsjkkurs om atomkraft. Rammeverk for CCS i Norge. Grønn gruvedrift. Virkemidler som virker for grønn industri. Rapport om bærekraftige batterier. I...