Sogn og Fjordane Politidistrikt
Hamnegata 3
Postboks 85
6901 Florø

Anmeldelse av Olsen Havbruk / Pan Fish for brudd på fiskeoppdrettsloven

1 Innledning
Bellona anmelder med dette Olsen Havbruk / Pan Fish for overtredelse av fiskeoppdrettslovens § 16 første ledd, jf. § 25 og forskrift av 18/12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 3.  
 
2 Bakgrunn for anmeldelsen
Torsdag 14. november rømte ca. 11.000 oppdrettslaks med en snittvekt på 2,7 kg. fra Olsen Havbruk sitt anlegg ved utløpet av Sognefjorden i Solund kommune i Sogn og Fjordane. I følge opplysninger fra seksjonsleder Henning Urke hos Fiskeridirektoratet skjedde rømningen gjennom en rift på ca. 3 meters lengde i overgangen mellom bunn og side på nota. Ansvarlig for anlegget, Steinar Midtbø hos Pan Fish, opplyser at riften oppsto da nota ble løftet i forbindelse med sortering av fisk. Hva som var den direkte årsaken til riften er ikke kjent. Det ble iverksatt gjenfangst av laks, men det lyktes kun å fange inn noen hundre fisk.

3 Straffbarhetsvilkår
Fiskeoppdrettslovens § 25 setter straff for den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven».

3.1 Objektiv vurdering
Oppdrettsanlegg skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde ”forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16 første ledd. I henhold til forskrift av 18.12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) skal videre oppdrettsvirksomheten drives på en slik måte at ”det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. forskriftens § 3. I dette tilfellet fikk nota en rift med den følge at en meget stor mengde fisk unnslapp. Uavhengig av om den direkte årsaken til riften ikke er kjent, kan Bellona ikke se at driften av anlegget og utrustningen for øvrig er i samsvar med det objektive forsvarlighetskrav som oppstilles gjennom loven og forskriften, i og med at det rent faktisk skjedde en rømning.

Lovens objektive vilkår for straff er dermed oppfylt.

3.2 Subjektiv vurdering
Etter fiskeoppdrettslovens § 25 likestilles forsett og uaktsomhet med hensyn til adgangen til å straffe. Det er dermed tilstrekkelig at selskapet, eller noen det svarer for, har utvist simpel uaktsom opptreden for at straffeansvar inntreffer.

Hullet i notposen oppsto i forbindelse med løfting av nota ved sortering av oppdrettsfisken. Ved en slik operasjon blir nota utsatt for en meget stor belastning. Dette tilsier at oppdretter må forsikre seg om at nota rent faktisk tåler denne belastningen. En unnlatelse av dette vil etter Bellonas oppfatning være uaktsomt av oppdretteren.

Det er dessverre meget vanlig at oppdrettsfisk unnslipper ved operasjoner der nota skal løftes m.m. Enhver som driver oppdrettsvirksomhet er klar over de særlige faremomenter som knytter seg til dette, og bør derfor utvise meget stor aktsomhet ved utførelsen av operasjonen. Det må i denne sammenheng bemerkes at rømning av oppdrettsfisk er et stort miljømessig problem, noe som etter Bellonas syn skjerper kravet til aktsom og forsvarlig utførelse.

Bellona antar på denne bakgrunn at også lovens subjektive vilkår for å straffe er oppfylt.

3.3 Særlig om lovens subjektive vilkår med hensyn til foretaksstraff
Som det fremgår nedenfor under punkt 4, anmoder Bellona om at selskapet ilegges foretaksstraff, jf. straffelovens § 48 a.

I den forbindelse vil Miljøstiftelsen komme med utdypende bemerkninger angående skyldkravet. Etter § 48 a kan et foretak straffes «selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen» Foretaksstraff anses som et supplement til det alminnelige, individuelle ansvaret. Individuelt ansvar som er betinget av subjektiv skyld, vil ofte være lite effektivt overfor lovbrudd skjedd på vegne av et selskap m.m.

Som nevnt kreves det ikke at noen enkeltpersoner kan trekkes til ansvar for lovbruddet. Ved bruk av foretaksstraff gjøres selskapet således ansvarlig for såvel kumulative^* som anonyme** feil. Som utgangspunkt er det dermed tilstrekkelig at det foreligger en objektiv lovovertredelse. I henhold til forarbeidene vil imidlertid Olsen Havbruk / Pan Fish ikke være ansvarlig for force majaure-tilfeller eller hendelige uhell. Etter Bellonas syn er det intet som tyder på at rømningen skyldes slike forhold.

I denne saken er det vanskelig å peke ut en bestemt person, eller en bestemt hendelse, som årsak til rømningen. Likevel kan det konstateres med høy grad av sannsynlighet at laksen unnslapp som følge av en eller flere feil et eller annet sted i selskapet. En rømningssak av den type vi her står overfor er på mange måter i kjernesonen av området hvor foretaksstraff er anvendelig. Bellona mener på denne bakgrunn at lovens vilkår for å ilegge Olsen Havbruk foretaksstraff er oppfylt.

(* Med kumulative feil siktes det til situasjoner der en lovovertredelse skyldes at flere ansatt m.m. har handlet på vegne av foretaket, men hvor den enkeltes feil ikke er graverende nok til å medføre straffansvar for den enkelte.)

(** Med anonyme feil siktes det til tilfeller der en feil har oppstått innenfor selskapet, men hvor det ikke er mulig å slå fast hvem som er skyldig i feilen.)

4 Straffeforfølging og påtale
Ut fra det ovenstående mener Miljøstiftelsen Bellona at forholdet bør påtales, og at Olsen Havbruk / Pan Fish ilegges bot som foretaksstraff i medhold av straffeloven § 48 a. En bot må være av en slik størrelse at den vil ha allmenn- og individualpreventiv effekt overfor oppdrettsnæringen.

Det har den siste tiden kommet rettsavgjørelser som behandler tolkningen av straffebestemmelsene i fiskeoppdrettsloven. Dommene gir etter Bellonas oppfatning grunnlag for en strengere praksis med hensyn til forståelsen av hva som utgjør brudd på fiskeoppdrettsloven enn det som har vært tilfellet tidligere. Ryfylke Tingretts dom av 18. mars dette år er av interesse. Dommen er anket inn for Gulating lagmannsrett. Lagmannsrett besluttet den 6.6.2002 å henvise anken og motanken til ankeforhandling forsåvidt gjaldt straffeutmålingen. Saken gjaldt rømming av oppdrettsørret fra Grieg Seafoods anlegg på Kvitsøy utenfor Stavanger. Selskapet ble dømt til en bot på 750.000 kroner for overtredelse av drifts og sykdomsforskriften. Retten uttalte blant annet at det finnes «sterke allmennpreventive grunner for å reagere med straff for å sikre at oppdrettsselskaper gjør anstrengelser for å etterleve gjeldende forskrifter». Dette viser etter stiftelsens syn at det legges opp til en tøffere linje med hensyn til å reagere med straff ved brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

5 Prinsipielle synspunkter
Rømming av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Sammen med en allerede kritisk situasjon for norsk villaks (jf. blant annet det nasjonale kriseutvalget for villaks; Rieber-Mohn-utvalget, NOU 1999:9) utgjør rømming av oppdrettslaks en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Rømming av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer av ulikt slag, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som er svært uheldig. Det bemerkes for øvrig at en rekke viktige lakseelver har utløp i Sognefjorden, og disse er innen rekkevidde for den rømte laksen. Vi henviser til statens fagetater som Direktoratet for Naturforvaltning for ytterligere informasjon om hvilken trussel rømt oppdrettsfisk utgjør for naturmiljøet og norsk villaks.

Med vennlig hilsen