Lensmannen på Frøya
7260 Sistranda

Anmeldelse av Salmar Farming AS for brudd på fiskeoppdrettsloven

Innledning
 
Bellona anmelder med dette Salmar Farming AS for overtredelse av fiskeoppdrettslovens § 16 første ledd, jf. § 25 og forskrift av 18/12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 3.

Bakgrunn for anmeldelsen
 
Kvelden 11. november rømte en stor mengde oppdrettslaks fra Salmar Farming AS sitt anlegg på yttersiden av Frøya i Sør-Trøndelag. I følge oppdrettssjef Bjørn Larsen dreide det seg om ca. 35.000 slakteferdige laks, med en snittvekt på 5,2 kg. Med andre ord unnslapp noe over 180 tonn oppdrettslaks fra anlegget. Rømningen skjedde da fisken skulle tas opp fra merdene for overføring til brønnbåt. I denne operasjonen ble nota løftet opp og notvolumet minsket. Kombinasjonen av belastningen fra denne arbeidsoperasjonen, og en feil ved monteringen av nota, medførte et hull med en diameter på omlag 2 meter. Varslingsrutiner og gjenfangst ble iverksatt, men det må, i følge oppdrettssjef Larsen, likevel antas at store mengder oppdrettsfisk unnslapp gjenfangsten.

Straffbarhetsvilkår

Fiskeoppdrettslovens § 25 setter straff for den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven».

Objektiv vurdering

Oppdrettsanlegg skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde ”forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16 første ledd. I henhold til forskrift av 18.12 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) skal videre oppdrettsvirksomheten drives på en slik måte at ”det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. forskriftens § 3. I dette tilfellet fikk nota en flenge med den følge at en meget stor mengde fisk unnslapp. Bellona kan ikke se at driften av anlegget og utrustningen for øvrig er i samsvar med det objektive forsvarlighetskrav som oppstilles gjennom loven og forskriften, i og med at det rent faktisk skjedde en rømning.

Subjektiv vurdering

Etter fiskeoppdrettslovens § 25 likestilles forsett og uaktsomhet med hensyn til adgangen til å straffe. Det er dermed tilstrekkelig at innehaver, eller en som på annen måte kan identifiseres med virksomheten på anleggene, har utvist simpel uaktsom opptreden for at straffeansvar inntreffer.

Hullet i notposen oppsto i forbindelse med løfting og sammensnurping av nota. Ved en slik operasjon blir nota utsatt for en meget stor belastning. Dette tilsier at oppdretter må forsikre seg om at nota rent faktisk tåler denne belastningen. En unnlatelse av dette vil etter Bellonas oppfatning være uaktsomt av oppdretteren.

Bellona mener videre at en metode for montering av nota, samt løfting av notposen, som medfører fare for flenger, må ansees som uaktsomhet fra oppdretterens side. Det er dessverre meget vanlig at oppdrettsfisk unnslipper i det den skal overføres til en brønnbåt. Enhver som driver oppdrettsvirksomhet er klar over de særlige faremomenter som knytter seg til overføringen, og det bør derfor utvise meget stor aktsomhet ved utførelsen av operasjonen. Det må i denne sammenheng bemerkes at rømming av oppdrettsfisk er et stort miljømessig problem, noe som etter Bellonas syn skjerper kravet til aktsom og forsvarlig utførelse.

Bellona antar på denne bakgrunn at også lovens subjektive vilkår for å straffe er oppfylt.

Straffeforfølging og påtale

Miljøstiftelsen Bellona mener på bakgrunn av det ovenstående at forholdet bør påtales, og at Salmar Farming AS ilegges bot som foretaksstraff i medhold av straffeloven § 48a. En bot må være av en slik størrelse at den vil ha allmenn- og individualpreventiv effekt overfor oppdrettsnæringen.

Det bemerkes for øvrig at det den siste tiden har kommet rettsavgjørelser som behandler tolkningen av straffebestemmelsene i fiskeoppdrettsloven. Dommene gir etter Bellonas oppfatning grunnlag for en strengere praksis med hensyn til forståelsen av hva som utgjør brudd på fiskeoppdrettsloven enn det som har vært tilfellet tidligere. Ryfylke Tingretts dom av 18. mars dette år er av interesse. Dommen er anket inn for Gulating lagmannsrett, men anken gjelder bare straffeutmålingen. Saken gjaldt rømming av oppdrettsørret fra Grieg Seafoods anlegg på Kvitsøy utenfor Stavanger. Selskapet ble dømt til en bot på 750.000 kroner for overtredelse av drifts og sykdomsforskriften. Retten uttalte blant annet at det finnes «sterke allmennpreventive grunner for å reagere med straff for å sikre at oppdrettsselskaper gjør anstrengelser for å etterleve gjeldende forskrifter». Dette viser etter stiftelsens syn at det legges opp til en tøffere linje med hensyn til å reagere med straff ved brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne.

Prinsipielle synspunkter

Rømming av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Sammen med en allerede kritisk situasjon for norsk villaks (jf. blant annet det nasjonale kriseutvalget for villaks; Rieber-Mohn-utvalget, NOU 1999:9) utgjør rømming av oppdrettslaks en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Rømming av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer av ulikt slag, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som er svært uheldig. Det bemerkes for øvrig at lakseelver i Trondheimsfjorden, lakseelver på Fosen, og en viktig elv som Surna på Nordmøre alle er innen rekkevidde for den rømte laksen. Vi henviser til statens fagetater som Direktoratet for Naturforvaltning for ytterligere informasjon om hvilken trussel rømt oppdrettsfisk utgjør for naturmiljøet og norsk villaks.

Med vennlig hilsen