– Regjeringen har gitt opp
Bellona-leder Sveinung Rotevatn mener statsbudsjettet er blottet for ny klimapolitikk. – Regjeringen har gitt helt opp å kutte utslipp i Norge. Bare ...
Nyheter
Publiseringsdato: 13. november, 2002
Skrevet av: Marius Holm
Nyheter
Nasjonale laksefjorder:
Tallene fra fiskeridirektoratet er trist lesning. Hittil i år har bortimot 600 000 laks og ørret rømt fra norske oppdrettsanlegg, en økning på 200 000 fra i fjor. Bellona har gått til politianmeldelse i en rekke tilfeller, og vi er bekymret over utviklingen i næringa. Norsk oppdrettsnæring har hatt en kraftig vekst over flere år. Men i år har næringen møtt veggen. Veksten har stanset opp, og markedsprisene er ikke mye over produksjonskostnadene. Underskudd og børsfall har dominert nyhetsbildet. Hvorfor eksploderer rømningstallene i et år med null produksjonsvekst? Har miljøhensyn og sikkerhet blitt en salderingpost i trange driftsbudsjett?
FHL-Havbruk, oppdretternes iherdige talsmenn, har i over et år kjempet mot nasjonale laksefjorder. Vern laksen, ikke fjorden – villaks og oppdrettsnæring kan leve sammen, fordi problemene med rømning og lakselus er i ferd med å bli løst, hevder næringa. Med årets eksplosive økning i lakserømning, er dette argumentet punktert.
Trykket fra en samlet miljøbevegelse, sportsfiskere og grunneiere er stort. I tillegg har fagmyndigheter som Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet slått fast at vern av fjorder er nødvendig, og helst i et større omfang enn regjeringens forslag. Dersom man kunne bringe noen alternative miljøargumenter til torgs, ville havbruksnæringas venner på Stortinget kanskje få Høyre med på laget. Næringas lobbyister river seg nok i håret nå som de må sette sin lit til at stortingsflertallet lar næringsinteressene overkjøre miljøinteressene på godt gammeldags vis. Ikke at det ville være overraskende.
Rømt oppdrettsfisk opptrer sammen med villfisk både i havet og i elva. Oppdrettsfisken er derfor en økologisk konkurrent, og en parasitt- og smittespreder. I tillegg til å konkurrere kan den også forplante seg med villfisk. I det sistnevnte tilfellet vil unike, ville bestander få tilført arvematerialet som oppdrettsfisken bærer med seg; den ville populasjonen vil bli genetisk endret. I Altaelva viste tellinger at 20 prosent av laksen var rømlinger fra oppdrettsanlegg. Dersom Stortinget vil bevare våre unike bestander av Atlantisk laks, må de gi den spillerom i fjorden. Nasjonale laksefjorder gir et slikt spillerom. Ordningen skaper heller ikke alvorlige begrensninger for næringsutvikling i kystdistriktene. Oppdrett av andre fiskearter vil fortsatt være mulig. Dersom problemene med rømming og lakselus skulle bli eliminert en gang i framtiden, så kan vernet omformes. Dersom Norges unike villaksstammer blir utryddet, er de utryddet for godt.
Bellona-leder Sveinung Rotevatn mener statsbudsjettet er blottet for ny klimapolitikk. – Regjeringen har gitt helt opp å kutte utslipp i Norge. Bare ...
Europa trenger mineraler. Norge kan bidra, men da må politikerne bytte ut berøringsangst med handlekraft, mens industri og aktivister må opp fra skyt...
Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikk i Nederland har åpnet Europas største prosjekt for fangst og lagring av CO2 (CCS). Fabrikken vil dermed kunne kutt...
– Vi må ha mineraler. Det har alltid vært sant. Og jeg vil påstå at det er enda mer sant nå, sa Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona, da Mineral...