Canaxanthin er et karotenid som kan tilsettes fiskefôr for å gi laksefilèten rød farge. Nå strammer EU inn grensen for hvor mye av dette fargestoffet som kan tilsettes fiskefôr fra 80 til 25 mg/kg. Hensikten er å beskytte konsumenter mot synsskader.

Solbruning i pilleform

På 1980-tallet ble stoffet brukt i piller som skulle gjøre konsumenten solbrun. I store konsentrasjoner har dette vist seg å kunne danne krystaller på øynene. På bakgrunn av dette har WHO satt en grenseverdi for daglig inntak canthaxanthin på 0,03 mg/kg kroppsvekt. EUs vitenskapskomité for husdyrernæring har beregnet at personer som spiser 300 gram oppdrettsfisk, i tillegg til egg, kylling og andre produkter som inneholder dette stoffet, med dagens regler kan få i seg mer enn den anbefalte grenseverdien.

Laks er ikke skadelig

Det er verdt å merke seg at denne grenseverdien for akseptabelt daglig inntak har en stor sikkerhetsfaktor. Det vil si at grenseverdien vanligvis settes til en hundredel av det høyeste daglige inntaket dyreforsøk har vist at man kan ha uten å få skadelige effekter (Kilde: Food Standards Agency, UK). For å oppsummere: Man må spise minst 300 gram laks hver dag for å komme opp i grenseverdien, og denne grenseverdien har en stor sikkerhetsmargin. Dermed er det ingen fare på ferde for konsumentene, hverken før eller etter EUs innstramming.

Stor ståhei i Storbritania

Saken har skapt store overskrifter i britiske aviser, og vinklingen varierer fra bekymring for forbrukernes helse, til svekket konkurranseevne for europeiske oppdrettere. Financial Times tror at laksekotelettene fra neste år vil være grå, med mindre man er villig til å ”risikere synet i sin iver etter rødt kjøtt, og spise chilensk laks.” Ingen av problemene virker særlig realistiske. Både i Norge og i Chile brukes det i hovedsak et annet karotenid, asthaxanthin. Det er neppe problematisk for oppdrettere å gå over til dette. En kan imidlertid forvente lignende reguleringer for asthaxanthin i fremtiden.

Naturlig stoff

Asthaxanthin inngår i villaksens naturlige diett. Stoffet finnes nemlig i rikt monn i ulike krepsdyr som laksen spiser, og det er dette som gjør villaksens kjøtt rødt. Asthaxanthin har også en funksjon som antioksidant, både for villaksen, og i form av tilsetningsstoff i enkelte matvarer (E161g). Graden av rødfarge varierer fra sted til sted, avhengig av hva laksen finner å spise. Denne variasjonen etterligner man i oppdrett, slik at man kan tilpasse fôret til den fargen ulike marked etterspør.