Klage på henleggelse av straffesak mot Fjord Seafood AS avd. Matfisk Namdal, anmeldelsesnummer 7511

Nord-Trøndelag Politidistrikt
Statens hus
7734 Steinkjer

19/02-2003

Klage på henleggelse av straffesak mot Fjord Seafood AS avd. Matfisk Namdal, anmeldelsesnummer 7511

1 Innledning
 
Det vises til brev datert 3. februar 2003 der det fremkommer at Nord-Trøndelag Politidistrikt har henlagt straffesaken mot Fjord Seafood AS avd. Matfisk Namdal. Politiet begrunner henleggelsen i at det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Bellona anmeldte Fjord Seafood den 10. september 2002 for brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg. Etter Bellonas oppfatning er henleggelsen uriktig. Miljøstiftelsen Bellona påklager derfor henleggelsen, og fremsetter herved klagen for den påtalemyndighet som har truffet vedtaket, jf. påtaleinstruksens § 17-2.

2 Bakgrunn for anmeldelsen
 
Torsdag 5. september 2002 rømte det anslagsvis 6000 laks fra Fjord Seafoods anlegg. Laksen hadde en gjennomsnittsvekt på 4,3 kg, og rømningen skjedde i forbindelse med badebehandling mot lakselus. Rømningen skyldtes et hull i bunnen av notposen, som trolig hadde oppstått under forberedelser til lusebehandling 2 dager tidligere. Ved behandlingen ble notposen snurpet sammen for at fisken skal stå tett sammen. Dermed ble fisken presset mot hullet, og 6000 av totalt 60000 fisk rømte fra anlegget.

3 Hjemmel for klage

I henhold til strpl. § 59 a kan det klages til overordnet påtalemyndighet over vedtak om henleggelse. Etter loven kreves det at klager har “rettslig klageinteresse”. Som nevnt anmeldte Bellona rømningen i brev datert 10. september 2002. Miljøstiftelsen Bellona er som kjent en miljøvernorganisasjon hvis formål er “å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse”, jf. stiftelsens formålsbestemmelse i vedtektenes § 2. Vern av villaksstammen faller klart innenfor dette formålet. Det kan dermed neppe være tvilsomt at stiftelsen har rettslig klageinteresse.

4 Bakgrunnen for klagen

4.1 Innledning

I det følgende ønsker Miljøstiftelsen Bellona å komme med utdypende kommentarer til hvorfor stiftelsen mener at henleggelsen bygger på feilaktig grunnlag. Stiftelsen mener at det aktuelle hendelsesforløpet gir rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold, jf. strpl. § 224 første ledd, og at henleggelsen dermed ikke er i tråd med loven.

4.2 Straffbarhetsvilkår

Fiskeoppdrettsloven § 25 setter straff for den som “forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven”.

4.3 Objektiv vurdering

Etter fiskeoppdrettsloven, skal oppdrettsanlegg ha ”forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16 første ledd. I henhold til forskrift av 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering og drift av oppdrettsanlegg § 3 kreves at ”[o]ppdrettsvirksomhet skal etableres og drives i henhold til de krav som går fram av tillatelsene og gjeldende regler og ellers på en slik måte at det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.”

I dette tilfellet rømte rundt 6000 oppdrettsfisk fra anlegget. Bellona kan ikke se at driften av anlegget og utrustningen for øvrig er i samsvar med det objektive forsvarlighetskrav som oppstilles gjennom loven og forskriften, i og med at det rent faktisk skjedde en rømning.

Lovens objektive vilkår for straff er dermed oppfylt.

4.4 Subjektiv vurdering

Etter fiskeoppdrettslovens § 25 likestilles forsett og uaktsomhet med hensyn til adgangen til å straffe. Det er dermed tilstrekkelig at selskapet, eller noen det svarer for, har utvist simpel uaktsom opptreden for at straffeansvar inntreffer.

Den direkte årsaken til hullet i noten, og dermed til rømningen, er usikker. Det er imidlertid konstatert i ettertid at noten hadde en revne som fisken kunne unnslippe gjennom. Etter stiftelsens oppfatning var det uaktsomt av oppdretteren ikke å forsikre seg om at noten var hel før operasjonen med sammensnurpingen ble igangsatt.

Det er dessverre ikke uvanlig at oppdrettsfisk unnslipper i situasjoner der fisken skal avluses, flyttes, slaktes eller på annen måte håndteres i forbindelse med driften av oppdrettsanlegg. Enhver som driver oppdrettsvirksomhet er klar over de særlige faremomenter som knytter seg til slike operasjoner, og bør derfor utvise meget stor aktsomhet. Det må i denne sammenheng bemerkes at rømning av oppdrettsfisk er et stort miljømessig problem (se punkt 6 nedenfor), noe som etter Bellonas syn skjerper kravet til aktsom og forsvarlig utførelse.

Bellona antar på denne bakgrunn at også lovens subjektive vilkår for å straffe er oppfylt.

4.5 Særlig om lovens subjektive vilkår med hensyn til foretaksstraff

Som det fremgår av Miljøstiftelsens anmeldelse, ber Bellona om at selskapet ilegges foretaksstraff, jf. straffelovens § 48 a.

I den forbindelse vil Miljøstiftelsen komme med utdypende bemerkninger angående skyldkravet. Etter § 48 a kan et foretak straffes “selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen”. Foretaksstraff anses som et supplement til det alminnelige, individuelle ansvaret. Individuelt ansvar som er betinget av subjektiv skyld, vil ofte være lite effektivt overfor lovbrudd skjedd på vegne av et selskap m.m.

Som nevnt kreves det ikke at noen enkeltpersoner kan trekkes til ansvar for lovbruddet. Ved bruk av foretaksstraff gjøres selskapet således ansvarlig for såvel kumulative* som anonyme** feil. Som utgangspunkt er det dermed tilstrekkelig at det foreligger en objektiv lovovertredelse. I henhold til forarbeidene vil imidlertid Fjord Seafood ikke være ansvarlig for force majeure-tilfeller eller hendelige uhell. Etter Bellonas syn er det dermed all grunn til å undersøke hva som er årsaken til hullet i noten, og dermed hvorvidt rømningen skyldes et straffbart forhold fra Fjord Seafoods side.

I denne saken er det vanskelig å peke ut en bestemt person, eller en bestemt hendelse, som årsak til rømningen. Likevel vil en etterforskning belyse hvorvidt laksen unnslapp som følge av en eller flere feil et eller annet sted i selskapet. En rømningssak av den type vi her står overfor er på mange måter i kjernesonen av området hvor foretaksstraff er anvendelig. Bellona mener på denne bakgrunn at forholdet etterforskes, og at Fjord Seafood AS må ilegges en foretaksstraff dersom lovens vilkår er oppfylt.

*Med kumulative feil siktes det til situasjoner der en lovovertredelse skyldes at flere ansatte m.m. har handlet på vegne av foretaket, men hvor den enkeltes feil ikke er graverende nok til å medføre straffansvar

** Med anonyme feil siktes det til tilfeller der en feil har oppstått innenfor selskapet, men hvor det ikke er mulig å slå fast hvem som er skyldig i feilen.

5 Klage på henleggelsen

Etter Bellonas syn er politiets henleggelse av saken ikke i tråd med riktig lovforståelse. I den siste tiden har det kommet rettsavgjørelser som behandler tolkningen av straffebestemmelsene i fiskeoppdrettsloven, herunder aktsomhetsvurderingen. Disse dommene gir etter Bellonas oppfatning et generelt signal om at slike lovbrudd skal påtales og straffeforfølges aktivt.

Ryfylke Tingretts dom av 18. mars dette år er av interesse. Dommen er anket inn for Gulating lagmannsrett. Gulating lagmannsrett besluttet den 6.6.2002 å henvise anken og motanken til ankeforhandling forsåvidt gjaldt straffeutmålingen. Skyldspørsmålet er dermed rettskraftig avgjort av Ryfylke Tingrett.

Saken gjaldt rømming av oppdrettsørret fra Grieg Seafoods anlegg på Kvitsøy utenfor Stavanger. Selskapet ble dømt til en bot på 750.000 kroner for overtredelse av drifts- og sykdomsforskriften. Retten uttalte blant annet at det finnes “sterke allmennpreventive grunner for å reagere med straff for å sikre at oppdrettsselskaper gjør anstrengelser for å etterleve gjeldende forskrifter”. Dette viser etter stiftelsens syn at det legges opp til en tøffere linje med hensyn til å reagere med straff ved brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne. På denne bakgrunn mener Miljøstiftelsen Bellona at beslutningen om henleggelse av saken mot Fjord Seafood AS bygger på en uriktig lovforståelse.

6 Prinsipielle synspunkter

Rømning av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i samband med norsk fiskeoppdrett. Sammen med en allerede kritisk situasjon for norsk villaks (jf. blant annet det nasjonale kriseutvalget for villaks; Rieber-Mohn-utvalget, NOU 1999:9) utgjør rømning av oppdrettslaks en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Rømning av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer av ulikt slag, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som er svært uheldig.

7 Videre saksgang

Bellona ber om at stiftelsen blir orientert om videre saksgang og utfallet av klagebehandlingen. Bellona ber også om å bli orientert om eventuelle strafferettslige reaksjoner mot Fjord Seafood AS i forbindelse med denne saken.

 

Med vennlig hilsen

____________________
Anders Hauge
Juridisk rådgiver