Forlik om laksefjorder:

Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har omsider blitt enige om hvilke fjordområder som skal forbeholdes villaksen i framtiden. Ikke overraskende har miljøvernministerens partikolleger på Stortinget svekket forslaget betydelig. De midlertidige sikringssonene som har hindret tildeling av nye oppdrettskonsesjoner i viktige villakseområder, blir opphevet. Hele ideen med nasjonale laksefjorder har vært å gi villaksen en beskyttelse i form av oppdrettsfrie soner, men forliket innebærer at kun tre oppdrettsanlegg må flyttes; to i Trondheimsfjorden, og ett i Altafjorden.

Påbyr merking

Samtidig er Bellona svært fornøyd med at stortingsflertallet vil pålegge merking av oppdrettsfisk, slik at man kan spore opp eieren av rømt laks. Merking er avgjørende i kampen mot miljøkriminalitet i lakseoppdrett, mener Bellona. I fjor viste tellinger at 90 prosent av laksen i Ytre Hardangerfjord var rømt oppdrettslaks. Bak disse tallene ligger det miljøkriminalitet som skulle vært påtalt. Merking gjør dette mulig.

DNA-sporing bedre enn snutemerking

Oppdrettsnæringen begrunner sin motstand mot merking med kostnader og dyrevelferd knyttet til snutemerking. Men snutemerking er etter Bellonas oppfatning en gammeldags og brutal form for merking. I stedet kan det opprettes et genregister for norsk oppdrettslaks, med et system for sortering av rogn. Det vil gjøre det mulig å identifisere eieren av en rømt laks ved hjelp av en enkel DNA-test. All fisken vil dermed være «merket». Det gir i tillegg en svært interessant synergieffekt idet en fiskefilet på markedet også kan spores ved hjelp av en enkel DNA-prøve.

Genregisteret kommer uansett

Forskningrådet har bevilget 500 millioner kr. til såkalt funksjonell genomforskning i Norge. Senter for intergrert genetikk, Cigene, er en av 11 enheter innenfor denne forskningen. Leder for senteret, Professor Stig Omholt ved Norges landbrukshøgskole, mener at den genkartleggingen som Cigene skal foreta, danner grunnlaget for DNA-sporing av rømt oppdrettslaks. Mye av jobben gjøres uansett, og sporing er nok et interessant bruksområde for denne kunnskapen. Han mener et system for merking kan være på plass om et par år.

Ønsker effektiv og dyreetisk merking

I en pressemelding fra regjeringspartiene og AP heter det at ”Merkingen må foregå på en effektiv og dyreetisk forsvarlig måte”. Bellona er glad for at stortingsflertallet ikke legger føringer på hvilken merkemetode som skal benyttes før man har utredet hvilken metode som er best. – Vi vil advare mot hastverk. Selv om Bellona ønsker merkingen på plass så raskt som mulig, må vi ikke la hastverk ta fra oss muligheten for en optimal løsning.