I følge Intrafish har man ingen sikker statistikk på antibiotikaforbruket i den chilenske laksenæringa, men estimatene tyder et forbruk mellom femti og nitti tonn antibakterielle midler per år. I Norge har forbruket sunket fra 50 tonn til drøye 600 kg på ti år (Grave et.al. 2002). De norske forbrukstallene er såvidt lave at antibiotika ikke kan regnes for å være noe vesentlig miljøproblem i norsk havbruk. Produksjonsvolumet i Chile og Norge ligger på omtrent samme nivå, slik at forbrukstallene er direkte sammenlignbare.

Mangler vaksine

Grunnen til den raske nedgangen i det norske antiobiotikaforbruket, er først og fremst at det nå finnes effektive vaksiner mot de viktigste bakterieinfeksjonene, samt generelt bedre fiskehelse som følger av mer egnede driftslokaliteter, mindre stress og bedre smittehygiene. I Chile har man ikke kommet like langt på det første, og kanskje viktigste punktet. Man mangler vaksine mot sykdommen piscirickettsiose, som er den mest tapsbringende sykdommen i chilensk fiskeoppdrett. Bellona har tidligere oppfordret den chilenske næringa til å ta et krafttak i utviklingen av vaksiner sammen med farmasøytisk industri.

Miljøeffekter av antibiotika i fiskeoppdrett

Antibakterielle midler gis til fisk gjennom medisinfôr som er blandet på fôrfabrikker. Antibakterielle midler tilføres det marine miljø ved at deler av fôret ikke blir spist, og synker til bunns, eller skilles ut i fiskens ekskresjon (Smith, 1996). Tre effekter av antibiotikaspredning til det marine miljø fremheves:

– Antibiotikaresistens

– Spredning til villfisk

– Forsinket nedbrytning av organisk materiale

Antibiotikaresistens

Ved intensiv og gjentatt medisinering med samme antibakterielle middel, ser man ofte nedsatt effekt mot den aktuelle sykdommen etter en tid. Inntil vaksineringsprogrammer i stor grad eliminerte utbrudd av furunkulose, ble det i stor grad benyttet oksolinsyre i behandlingen. Etter gjentatte behandlinger ble det registrert at effekten ble redusert, og i 1990 viste en undersøkelse at 36 % av furunkulosebakteriene var resistente mot ett eller flere antibiotika (Sørum, 1999). Som en følge av resistensutviklingen, må behandlinger gjentas, eller nye midler tas i bruk. Antibiotikaresistens er imidlertid ikke et rent fiskehelseproblem. Resistens kan oppstå hos andre bakterier i marine sedimenter og i vannmassene, og spres til andre organismer i det marine miljø (Sandaa et al.,1992). Den totale belastningen av resistente bakterier mennesker utsettes for øker, og kan skape nye problemer i human helse.

Spredning til villfisk

Antibiotika spres også til villfisk direkte, ved at for eksempel torsk spiser medisinfôr som faller gjennom merdene. Denne fisken kan i sin tur blir fanget og spist av mennesker, som dermed får i seg begrensede doser med antibiotika (Røstvik, 1997). Dette er uønsket med tanke på resistensutvikling hos mennesker

Forsinket nedbrytning av organisk materiale

Antibakterielle midler er, som navnet indikerer, ment å drepe bakterier. Men som nevnt ovenfor, havner deler av medisindosene i det marine miljø, og særlig i sedimentene under og omkring oppdrettsanlegget. Konsekvensen av denne spredningen er at mengden bakterier i sedimentene også reduseres. Hansen et al. (1992) fant at det totale antallet bakterier i sediment etter tilsetning av de antibakterielle midlene oxytetracyklin, oksolinsyre og flumequin falt med henholdsvis 50-70 %. Et oppdrettsanlegg har betydelig utslipp av organisk materiale i form av uutnyttet fiskefôr og ekskrementer. En sterk nedgang i bakterifloraen omkring anlegget forsinker nedbrytningen av det organiske materialet, og bidrar til opphopning.

Kilder:

Grave, K., Litleskare, I. og Lunestad, B.T. 2002. Forbruksmønsteret for legemidler til oppdrettsfisk i Norge i perioden 1996-2001: Et gullkantet eksportsertifikat for norsk oppdrettsnæring. Norsk veterinærtidsskrift, 114: 52-55.

Hansen P.K., Lunestad B.T. og Samuelsen, O.B. 1993. Effects of oxytetracycline, oxolinic acid and flumequin on bacteria in an artificial marine fish farm sediment. Canadian Journal of Microbiology, 39 (9): 906-906.

Røstvik, Inger Oline. 1997. Biologi for akvakultur. 2. utgave. Landbruksforlaget. Oslo

Sanda, R-A., V.L. Torsvik og J. Goksøyr 1992. Transferable drug resistance in bacteria from fish farm sediments. Canadian Journal of Microbiology 38, 1061-1065.

Smith, P., 1996. Is sediment deposition the dominant fate of oxytretracycline used in marine fish farms; a review of available evidence. Aquaculture 146, 157-169

Sørum, Henning. 1999. Antibiotikaresistens hos fiskepatogene bakterier. I: Poppe, T. (red.) 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer, s. 348-356. Universitetsforl., Oslo.