Bellona har i lang tid sett på oppdrettsnæringens høye rømningstall med bekymring. Foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet legger ingen demper på bekymringen. 2003 kan bli et av de verste rømningsårene dersom trenden fra årets tre første måneder fortsetter.

Snart nådd 2001-nivå
Allerede nå nærmer antallet rømt fisk seg det som rømte i løpet av hele 2001. Da unnslapp i følge Fiskeridirektoratets statistikk ca 366.000 fisk, hvorav 272.000 laks. I løpet av 2000 forsvant ca 355.000 fisk fra mærdene.

2002 var et toppår; da rømte ca 600.000 fisk fra norske anlegg. Tallene hittil i år tyder på at 2003 kan bli enda verre. Statistikken viser dermed en meget uheldig utvikling der rømningstallene stiger for hvert år som går.

Bellona beklager sterkt at oppdrettsnæringen ikke makter å få bukt med rømningsproblemene. Gjennom flere år har Bellona arbeidet for å bedre rømningssikkerheten i norske oppdrettsanlegg. Organisasjonen har blant annet anmeldt en rekke selskaper etter rømninger for mulige brudd på fiskeoppdrettsloven og forskrifter gitt i medhold av denne. Likevel er det ingen tegn på at det er blitt færre rømninger.

Kritisk for villaksen
Rømning av fisk er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett (jf. blant annet det nasjonale kriseutvalget for villaks; Rieber-Mohn-utvalget, NOU 1999:9) Rømt oppdrettslaks er en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Rømt fisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer av ulikt slag, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene og forstyrrelse av villaksens gytegroper, og krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene med forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper som resultat.

Sammenheng mellom pris og rømninger?
Dersom rømningsstatistikken sammenholdes med prisene oppdretterene får for fisken, er det interessante sammenhenger. Når prisene synker, stiger rømningstallene. Hvis derimot prisene stiger, minker antallet rømt fisk.

I årene 1993 til 1996, da prisene på oppdrettsfisk var gode, var det en jevn nedgang i andelen rømt fisk. Da prisene sank mot slutten av 1990-tallet, økte rømningen for så å synke på nytt rundt gullåret for oppdrettsnæringen i 2000. De seneste årene har prisene sunket og rømningen økt igjen, viser statistikken. Bellona har ingen sikker forklaring på årsaken til dette fenomenet. En nærliggende slutning kan likevel at oppdretterene setter mer inn på å holde fisken innenfor mærdene i tider med gode priser enn i tider der prisene er lavere.