FNs sjøfartsorganisasjon IMO er etter tolv års forhandlinger endelig i havn med en konvensjon om ballastvann. Konvensjonen ble formelt vedtatt på IMO-møtet i London i dag, fredag den 13. Den nye IMO-konvensjonen innebærer krav til obligatorisk rensing av ballastvann i alle skip.

Nye skip må leveres med rensesystemer etter 2009
Konvensjonen omfatter alle skip i internasjonal fart, og innebærer at skip i en overgansperiode må skifte ut ballastvannet på åpent hav. Dette vil gi en reduksjon av risikoen for introduksjon av fremmede organismer. Etter overgangsperioden, fra 2009 til 2016, avhengig av når skipet bygges og størrelsen på ballastvanntanken, må skip rense ballastvannet i henhold til rensekrav. De største skipene, med ballastvolum på over 5000 kubikkmeter, får lengst nådetid. Alle skip som blir bygget etter 2009 må leveres med rensesystemer.

Les mer om innholdet i konvensjonen på hjemmesidene til IMO-prosjektet GloBallast

Konvensjonen legger også til rette for at rensekravene senere kan skjerpes ytterligere. Når teknologiutviklingen tilsier det, kan dermed den trusselen som utslipp av ballastvann i dag representerer, elimineres helt.

For at konvensjonen skal tre i kraft, må den imidlertid godkjennes av 30 land med til sammen 35 prosent av verdenstonnasjen. IMO har i dag 163 medlemsland og erfarinsmessig tar ofte lang tid før en ny konvensjon trer i kraft.

Ballastvann sikrer stabilitet
Når et skip losser av gods i en havn pumper det opp vann i ballasttankene. Dette vannet erstatter godset og gir skipet tyngde og stabilitet. Vannet pumpes ut igjen når skipet losses med gods. Et tomt tankskip uten ballastvann i åpen sjø ville satt både skip og mannskap i fare.

Transport av organismer
FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) regner med en global transport av ballastvann på 10 milliarder tonn årlig. I dette vannet følger det med en mengde blindpassasjerer. I følge tall fra IMO fraktes det mer enn 3000 forskjellige arter mellom verdenshavene hver eneste dag.

Ballastvann pumpes inn i tankene i f.eks. det Indiske hav og slippes ut igjen i Nord Amerika. De fleste organismer har ikke grunnlag for å overleve i disse nye omgivelsene. Faktorer som temperatur, saltholdighet, og næringstilgang er ofte lite tilfredsstillende og organismene sier farvel før de i det hele tatt har fått håndhilst på lokalbefolkningen. Noen få derimot trives så bra og formerer seg i et slikt tempo at det går på bekostning av de lokale organismene. Arter dør ut og hele marine økosystem forstyrres, med dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet og næringer som fiskeri og oppdrett.

Trussel mot biologisk mangfold
Et godt utviklet og stabilt økosystem med et rikt biologisk mangfold har et naturlig forsvar mot fremmede arter. En ny art vil få problemer med å få fotfeste fordi alle nisjene i økosystemet allerede er fylt. Selve mangfoldet sikrer økosystemets videre eksistens. I et mer sårbart økosystem (redusert mangfold pga. forurensing og/eller menneskelig inngripen) vil en ny og fremmed art ha mulighet til å innta en egen nisje i systemet, forsyne seg grovt av føden og formere seg eksplosivt. Næringstilgangen til de stedegne artene reduseres eller forsvinner helt og økosystemet kan totalt skifte karakter.