Aluminium mot Gyrodactilus salaris

Den nye studien er foretatt av UiO, Veterinærinstituttet og NIVA, og ble for kort tid siden publisert i det anerkjente tidsskriftet Parasitology.

Innført art
Gyrodactylose, forårsaket av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, har ødelagt bestanden av atlanterhavslaks i flere av de noenogførti norske elvene som har vært infisert av parasitten. Nylig ble parasitten oppdaget i Sandeelva i Vestfold.

Parasitten er egentlig ikke hjemmehørende i Norge og kom antagelig til landet første gang i begynnelsen av 1970-årene. Hittil har strategien vært å behandle elvene kjemisk med rotenon. Det har imidlertid vist seg at rotenon har negativ innvirkning på alle fiskeartene som lever der, pluss at rotenonbehandlingen har vært feilslått i flere av de større og mer kompliserte elvesystemene som har vært infisert, noen steder selv etter to behandlinger. Det er derfor en økende forståelse for at denne metoden må byttes ut med en mer artsspesifikk metode, som også reduserer de negative miljømessige konsekvensene i forbindelse med eliminering av Gyrodactylus salaris.

Stort potensiale
Resultatet av den nye studien er derfor godt nytt. En av dem som står bak studien, førsteamanuensis ved UiO Antonio Poléo, sier til Bellona Web at denne nye metoden har et stort potensiale. Den skal testes videre til sommeren, nærmere bestemt i Batnfjordselva i Møre og Romsdal. Der skal elven fullbehandles med aluminium i hovedstrengen og med rotenon i utvalgte perifere områder og sidebekker.

– Aluminium alene vil ikke alltid være tilstrekkelig for å ta knekken på gyro, hvilket betyr at det i enkelte tilfelle er vanskelig å ikke bruke rotenon. Hvis vi kan minimalisere bruken av rotenon til ca. 0 – 10 %, bør vi være fornøyd, sier Poléo. – Men dersom vassdrag lar seg behandle med aluminium, ser jeg ingen vits i å bruke rotenon. Han sier videre at det som skjer er at man simulerer sur nedbør, og at aluminiumskonsentrasjonen er så lav at man nærmest kan se bort fra at den har noen effekt på fisk.

–> Metallsalter
Selve forsøket gikk ut på at laks infisert med G. salaris ble eksponert for vannløste salter av aluminium, kobber, sink, jern og mangan i fire forskjellige konsentrasjoner.

Studien ble utført som fem forskjellige forsøk, og i hvert forsøk ble fisken utsatt for fire forskjellige konsentrasjoner av et av de før nevnte metallene.

Vanntemperatur, ledningsevne og pH ble målt daglig under testen, og vannstrømmen igjennom tanken ble kontrollert, det samme ble doseringen av kjemikaliene.

Resultatene av studien bekrefter funn tidligere gjort av Soleng et al.(1999). De viste at G. salaris ble fullstendig eliminert ved en blanding av aluminium i testvannet på 100 og 200 mikrogram/l, mens 50 mikrogram/l reduserte parasitten uten å fjerne den helt. Det ble dokumentert at vannløselige salter av aluminium med pH lavere enn 6.0 har negativ effekt på atlanterhavslaks. I denne studien var imidlertid dødeligheten størst i kontrollgruppen, noe som indikerte at den var uavhengig av aluminium.

Kun aluminium og sink virker
Eksperimentene viste at hverken kobber, jern eller mangan reduserte infeksjoner forårsaket av G. salaris. Testresultatene viste også at akvatisk aluminium og sink har en sterkere effekt på parasitten enn de har på vertsfisken, til tross for at laks er ansett som en av de mest følsomme fiskeslagene i forhold til forurensning generelt, og spesielt i forhold til aluminium. De foreliggende resultatene viser derfor at både aluminium og sink i de anvendte konsentrasjonene er parasittspesifikke og har potensiale som middel for å kontrollere Gyrodactylus salaris-infeksjoner.

Kilder:

Poléo, Schjolden, Hansen, Bakke, Mo, Rosseland og Lydersen: The effect of various metals on Gyrodactylus salaris (Platyhelminthes, Monogenea) infections in Atlantic salmon (2003)

Poléo, Lydersen og Mo: Aluminium mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (2004)

Sandodden, Skår og Mo: Bekjempelse av Gyrodactylus salaris med bruk av kombinerte løsninger

Mette Martinsen

mette@bellona.no