I dag, 20 år etter de første møtene for å få på plass en godkjenningsordning og utstyr og oppdrettsanlegg, trår endelig NYTEK forskriften i kraft. Oppdretterene motsatte selg en slik ordning da de mente det ville bli altfor kostbart. Den holdningen holdt de til forslaget om sertifiseringsordning ble trukket av daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen i 1993. Arbeidet ble gjenopptatt med typegodkjenningsutvalget, TYGUT, i 1995. Siden den gang har det blitt utredet, diskutert og spekulert mens fisken har fortsatt å rømme. Men i dag trår alstå NYTEK-forskriften i kraft. Endelig har vi en forskrift som setter krav til oppdrettsanleggenes tekniske standard. Det skulle bare mangle!

Vi skal ikke se bort fra at miljøverninteressenes fokus på rømmingsproblematikken samt næringens frykt for en utvidelse av områder vernet for oppdrett av laksefisk har vært med på å få forskriften på plass.

Krav til anlegg og hovedkomponenter
Fiskeoppdrettslovens generelle krav til forsvarlig teknisk standard er nå konkretisert i forskriften om krav til teknisk standart for oppdrettsanlegg. Den nye forskriften innebærer at alle oppdrettsanelgg må oppfylle standarden ”NS: 9415 Flytende oppdrettsanlegg – Krav til utforming, dimensjonering, produksjon, installasjon og drift”. Kravene til utforming omfatter alle hovedkomponenter, det vil si not,fortøyning, flytekrage, flåte/lekter og eventuelt ekstrautstyr.

Kravene til kompetanse vil bli satt i henhold til de naturgitte rammebetingelsene på lokaliteten. For å ivareta dette vil det i standarden komme et system for klassifisering av lokaliteter etter miljøpåvirkningene anlegget vil bli utsatt for.

Lang overgangsperiode
For nye anlegg gjelder forskriften fra og med 1. April. Flytende oppdrettsanlegg eller hovedkomponenter som tas i bruk etter forskriftens ikrafttredelse må være produktsertifisert av akkreditert sertifiseringsorgan i henhold til NS 9415 eller tilsvarende internasjonal standard.

For eksisterende anlegg vil det bli en overgangsordning med såkalte dugelighetsbevis. Dugelighetsbeviset er en bekreftelse fra akkreditert inspeksjonsorgan om at et flytende oppdrettsanlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet holder et forsvarlig teknisk nivå. Eier av flytende oppdrettsanlegg som var utplassert på lokalitet før forskriftens ikrafttredelse, skal innen 1. januar 2006 kunne dokumentere forsvarlig teknisk standard på anlegget gjennom utstedt dugelighetsbevis.

Først etter 8 år, altså 1. Januar 2012 gjelder kravene om produkssertifisering av anlegg og hovedkomponenter for dagens eksisterende oppdrettsanlegg.

Bellona forventer imidlertid at de ansvarlige aktørene snarest mulig strekker seg etter forskriftens strengeste krav om sertifisering. Oppdrettsnæringen må bevise at de gjennom denne ordningen vil klare å redusere rømmingen betraktelig. Mye fisk vil kunne rømme I perioden frem til 2012 om oppdretterene legger seg på latsida.

Rømming – et alvorlig miljøproblem
Rømming av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Sammen med en allerede kritisk situasjon for norsk villaks (jf. blant annet det nasjonale kriseutvalget for villaks; Rieber-Mohn-utvalget, NOU 1999:9) utgjør rømming av oppdrettslaks en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Rømming av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer og parasitter, oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som er svært uheldig.