Tokt gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI) viser en betydelig økning i forekomsten av snøkrabbe i Barentshavet. Det ble funnet hunnkrabber fulle av rogn, noe som tyder på at arten trives og vil etablere seg. Russiske forskere mener snøkrabben må ha kommet til Barentshavet via ballastvann i tankskip. – Det er ikke en usannsynlig teori, sier Jan Sundet ved HI. Arten er i hvert fall ikke satt ut med viten og vilje. Miljøkonsevensene er uvisse, men i og med at den er en fremmed art i våre farvann, er det grunn til å være på vakt, mener Sundet.

Tikkende økologiske bomber
Vi har nå to tikkende økologiske bomber i Nordområdene; kongekrabben som ble satt ut som et økologisk ekperiment på 60-tallet og snøkrabben trolig importert via ballastvann. Området Lofoten-Barentshavet er preget av lavt artsmangfold med relativt enkle næringskjeder. Dette er faktorer som taler i favør for vellykkede etableringer av fremmede arter med påfølgende ubalanse i økosystemet.

Området har høy økologisk og økonomisk verdi med flere store og viktige populasjoner av fugl, sjøpattedyr og fisk. Tall for 2000 viste at verdien av fisket utgjorde mer enn 6 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen øker i området både i produksjon og i antall arter. I 2002 var ca. 22 % av den totale norske produksjonskapasiteten lokalisert til dette området. Introduksjon av fremmede arter kan derfor føre til store økonomisk og/eller økologiske konsekvenser.

Avgjørende konklusjon utelatt i ULB
Underlagsrapporten ”Konsekvenser av utslipp av ballastvann og sedimenter” for OEDs utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet konkluderer i punkt 1.6 med at ”..konsekvensene for utslipp av ubehandlet ballastvann kan bli meget store både i forhold til økologi, økonomi og/eller helse…. Det bør derfor stilles krav til behandling av ballastvannet.” Departementet har i sin sammendragsrapport om ULB, med fullt overlegg, utelatt denne siste og meget avgjørende konklusjonen fra underlagsrapporten fra DNV.

Snøkrabben (Chionoecetes opilio)
De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet ble gjort av russerne i 1996 ved Gåsbanken øst i Barentshavet. I mai 2003 ble for første gang et individ fanget utenfor Finnmarkskysten. Snøkrabben som hører naturlig hjemme på østkysten av Canada, Vest-Grønland og på vestkysten av Alaska, er i ferd med å etablere seg i Barentshavet. Hannkrabben er omtrent dobbelt så stor som hunnen med skallbredde på 16,5 cm, 90 cm fra klo til klo og en vekt på 1,35 kilo. Avhenging av størrelsen kan hunnen legge 20.000 til 150.000 egg. Snøkrabben finnes på varierende bunntyper; både leire, sand og hårdbunn og er langs kysten av Canada funnet på mellom 45-380 meters dyp. I likhet med kongekrabben, som ble satt ut i Murmanskområdet på 60-tallet av russiske forskere, spiser snøkrabben alt fra alger, krepsdyr og krabber til fisk.