Etter at Direktoratet for natuforvaltning presenterte sin utredning av nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder før påske er Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), med styreleder Berg-Hansen, ute og sutrer over verneplanen. Senest i gårsdagensAftenposten ble det gitt inntrykk av at 150 oppdrettsanlegg vil gå dukken om ordningen gjennomføres. Realiteten er at ingen oppdrettsanlegg må flytte eller legges ned. Kraftig lobbyvirksomhet fra oppdrettsnæringens interesseorganisasjon har resultert i at virksomhet som omfatter oppdrett av laksefisk fortsatt vil være tillatt i de nasjonale laksefjordene.

Berg-Hansen mener at oppdrettsanlegg og bevaring av villasken kan leve side om side. Ja, det kan de nok. Men da må oppdrettsnæringa få bukt med skyhøye rømningstall og lakselusa! Denne formen for sameksistens er jo også det som har blitt realiteten etter en stadig utvanning av begrepet nasjonal laksefjord. Så FHL og Berg-Hansen har all grunn til å være fornøyd.

Skjerpede krav til rømmings- og lakseluskontroll betegnes i samme artikkel som en sakte kvelning av oppdrettsnæringen. Det skulle da bare mangle om ikke slike skjerpede krav skulle stilles når lakseoppdrett i de viktigste villaksområdene fortsatt tillates. Rømming og lakselus er de to største miljøproblemene knyttet til lakseoppdrett i Norge. Hvert år rømmer det omtrent like mye oppdrettslaks som det totale naturlige innsiget av villaks fra havet. Lakselusa har til tider tatt livet av betydelige mengder utvandrende vill smolt. Nylig publiserte Havforskningsinstituttet en skremmende rapport om lakselussituasjonen i Hardangerfjorden og foreslo nettopp skjepede tiltak. Den nye forskriften som setter krav til sertifisering av flytende oppdrettsanlegg (NYTEK) innebærer også en skjerping av kravene, og det er ikke sikkert at kravene for laksefjordene kommer til å gå lenger enn denne.

Det FHL må ta inn over seg er at rømningstallene og lakselusproduksjonen må ned. Oppdretterene bør snarest mulig sørge for at annleggene deres oppfyller den nye sertifiesringsordningen med teknisk standard for å vise at de makter å redusere disse problemene. Om NYTEK-forskriften og andre skjerpede krav ikke klarer å innfri en akseptabel reduksjon må vi innføre oppdrettsfrie områder i tråd med Villaksutvalget intensjoner om nasjonale laksefjorder.

Begrepsutvanning
Begrepet nasjonale laksefjorder har forandret innhold. Villaksutvalget presenterte begrepet i sin utredning (NOU 1999 : 9 – "Til laks åt alle kan ingen gjera?"). Da ble en nasjonal laksefjord betegnet som et fjordområde fritt for lakseoppdrett. Dette var i følge det faglige utvalget nødvendig for å gi de viktigste bestandene av villaks i Norge et tilstrekkelig vern.

I NOU 1999 : 9 står det:

I de nasjonale laksefjordene bør blant annet følgende bestemmelser gjelde for fiskeoppdrett:

• Matfiskanlegg: Eksisterende lokaliteter for laksefisk bør avvikles så raskt som mulig. Etablering av nye lokaliteter for laksefisk ikke tillates. Etablering av lokaliteter for marine arter og for skalldyr tillates, mens etablering av lokaliteter for katadrome arter ikke tillates.
• Settefiskanlegg: Settefiskanlegg kan opprettholdes dersom de anses fullt ut rømningssikre og smittehygienisk forsvarlig bygget og drevet. Tilsvarende krav stilles til eventuelle nye settefiskanlegg. Etablering av anlegg for marine arter tillates, mens etablering av anlegg for katadrome arter ikke tillates.
• Slakting og foredling: Etablering av nye anlegg tillates ikke. Til eksisterende anlegg stilles høye krav til smittehygenisk standard. Etablering av ventemerder tillates ikke.

Når Miljøverndepartementet under Stoltenberg-regjeringen senere la frem sitt forslag til vern av villaksen basert på utredningen fra 1999 ble begrepet nasjonal laksefjord inndelt i to soner. Forbudssoner (F-soner) uten oppdrett av laksefisk, hvor eksisterende anlegg skulle flyttes ut, og restriksjonssoner (R-soner) hvor økt produksjon av laksefisk ikke skulle tillates. Dette forslaget inneholdt i tillegg en del unntak som i realiteten tillot oppdrett av laksefisk i enkelte F-soner, og enkelte R-soner kunne faktisk få lov til å øke sin produksjon.

I dagens forslag er begrepet nasjonal laksefjord vannet ut ytterligere. Miljøverndepartementets beskrivelse av nasjonale laksefjorder er i Stortingsproposisjon nr. 79 (2001-2002) "Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder" beskrevet på følgende måte:

”I laksefjordene skal det ikke etableres nye matfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt særskilte regler for rømningssikring og helsekontroll. I de største og viktigste laksefjordene er det aktuelt å inngå frivillige avtaler om utflytting av matfiskanlegg for laksefisk. De midlertidige sikringssonene for laksefisk skal videreføres inntil hele ordningen er avklart.”