I en pressemelding fra Fiskeridepartementet fredag opplyses det at hevingsoperasjonen av «Gudrun Gisladottir» stanses.

«- Regjeringen har besluttet at hevingen av havaristen «Gudrun Gisladottir» stoppes, men tømmes for olje. Vi konstaterer at premissene for beslutningen om å gjennomføre hevingsoperasjonen er radikalt forandret, sier fiskeriminister Svein Ludvigsen.»

Der er nylig avdekket at havaristen har fått betydelige skader og er i vesentlig dårligere forfatning enn hittil antatt. Det er bl.a. en 35 meter lang og 2-3 meter bred flenge i skroget. Det er hull i skroget inn til maskinrommet og til et av lasterommene, og hull inn til to dieseltanker.

Skadene har oppstått som følge av vær, strøm og bølger. To omganger med høst- og vinterstormer har satt sine tydelige spor på havaristen. Det var derfor det var så viktig å iverksette hevingsarbeidet innen den opprinnelige fristen, 15. oktober 2002.

Skulle heves innen 15. oktober 2002
Den 7. august 2002 påla SFT rederiet å fjerne all olje fra fartøyet innen 30. september. På bakgrunn av en miljøanalyse utarbeidet av Akvaplan-NIVA omgjorde SFT pålegget den 22. august. Både olje og last utgjorde et miljøproblem. De islandske eierene i Fæsti HF ble pålagt å heve «Gudrun Gisladottir» innen 15. oktober 2002.

Myndighetene skulle aldri ha gitt etter på denne datoen. Rederiet påklager pålegget og Miljøverndepartementet avgjør at oljen fra skipet skal fjernes innen 15. oktober 2002, mens vraket på fjernes innen 1. mai 2003.

Frem til 15. oktober hadde rederiet ikke klart å overholde en eneste frist, verken når det gjelder nødvendig dokumentasjon til myndighetene eller konkrete handlinger. Rederiet viste gjennom sine uttalelser ganske klart at de ikke hadde noe ønske om å heve havaristen. De mente heller ikke at skip og last utgjorde noe miljøproblem. Myndighetene skulle tatt kontrollen over operasjonen allerede 15. oktober 2002, da eierene klart og tydelig viste at de ikke hadde intensjoner om å etterfølge kravene fra norske side. Norske myndigheter satt godtroende på gjerdet og ventet i et helt år før de iverksatte en statlig aksjon.

200 millioner i forsikring
Det islandske selskapet Fæsti HF mottok 200 millioner kroner i forsikringspenger for tråleren «Gudrun Gisladottir» som forliste i Nappstraumen i juni 2002. Advokatfirmaet Wikborg Rein, som representerer eierne i Norge, bekreftet dette i november 2003. «Gudrun Gisladottir» ble bygget i Kina i 2000 og kostet den gang ferdig utrustet ca. 107 millioner kroner.

Med dette i bakhodet, er det klart at det islandske rederiet har nødvendige midler til å betale for hevingen av havaristen. Når norske myndigheter nå velger å stanse hevingen kan det imidlertid bli vanskelig å kreve rederiet for statlige utlegg på en operasjon som aldri ble gjennomført.

«Gudrun» kan fortsatt heves
Flere uttalelser i media den siste uken taler for at det ikke er noen tekniske problemer med å heve «Gudrun Gisladottir» til tross for de nylig avslørte skadene på skroget. Tyngre utstyr av den type som ble brukt under snuoperasjonen av «Rocknes» kan løfte opp vraket i løpet av få dager, melder bladet Fiskaren som har vært i kontakt med en rekke bergingsselskap. Det er kun hevingsteknikken, med bruk av luft i innvendige skott og tanker, samt løftetanker festet til utsiden av vraket, som ikke lenger lar seg gjennomføre.

Vraket er en miljøtrussel
Den 71 meter lange frysetråleren har 367 tonn dieselolje og ca. 10 tonn smøreolje og hydraulikkolje ombord, i tillegg til rundt 900 tonn frosset sildefilet. Lasten og dieselen utgjør et potensielt miljøproblem.

SFT skrev i sitt pålegg til rederiet:

«På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon finner SFT at det er en viss sannsynlighet for større episodiske utslipp av lasten fra havaristen. I Akvaplan-niva rapport 421.2584 «Forliset av Gudrun Gisladottir – Miljøkonsekvenser og forslag til avbøtende tiltak», er større episodiske utslipp fra lasten angitt som en betydelig miljøkonflikt i forhold til strandmiljøet innen influensområdet for havaristen med anbefaling om at tiltak er påkrevd. Videre er denne type utslipp også angitt å kunne påvirke oppdrettsanlegg og rekreasjons- og friluftsområder innen det aktuelle påvirkningsområdet. Når det gjelder potensialet for utslipp av petroleumsprodukter fra havaristen, fastholder SFT at disse representerer en så betydelig miljørisiko at de må fjernes. Dette samsvarer også med konklusjonene i ovennevnte rapport.»

Det er med andre ord ikke bare oljen som utgjør et miljøproblem. Ved å ikke heve fartøyet vil lasten fortsatt utgjøre «en betydelig miljøkonflikt» . I til tillegg til oljen inneholder båten kjølemidler og elektronikk som inneholder ulike miljøgifter. Det er kun heving av båten som vil kunne fjerne miljørisikoen fra last, rest av olje, kjølemiddel og andre forurensende elementer om bord i havaristen.