
IMO: Viktige grep mot begroing og vaklende steg mot nullutslipp
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
Nyheter
Publiseringsdato: 22. november, 2005
Skrevet av: Mette Martinsen
Nyheter
Tilsammen skal de to spanske trålerne Monte Meixueiro og Garoya Segundo ha tatt opp minst 250 tonn blåkveite, som er totalfredet i området. Aftenposten opererer med en kilopris på blåkveite som ligger på rundt 20 kroner, noe som gir spanjolenes blåkveitefangst en antatt førstehåndsverdi på ca. fem millioner kroner. Arvid Johansen i Norges Råfisklag mener imidlertid at salgsprisen sannsynligvis ligger langt høyere. Hvor mye høyere avhenger av hvordan de skulle selge fisken; rett på merkedet, på auksjon eller rett og slett på svartebørsen, sier han.
Kilder Bellona har snakket med sier at dersom fisken selges på det svarte markedet, vil den lett komme opp i førti kroner kiloen, slik at salgsverdien vil ligge på rundt ti millioner kroner.
Generelt fangstforbud
Norge har strenge restriksjoner på fiske av blåkveite. Generelt er det forbudt for norske fartøy å fiske og lande blåkveite nord for 62oN. Det er også forbudt å fiske etter blåkveite ved Jan Mayen og i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone. Det finnes riktignok enkelte unntak. I 2005 var det i to korte perioder, nemlig 31. mai-27. juni og 2.-8. august, lov å fiske med konvensjonelle redskap med fartøy under 28 meter i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone sør for 71oN. Man måtte være påmeldt skriftlig for å kunne delta i dette fisket, og eier av fiskefartøy kunne bare delta i fisket med ett fartøy. Det enkelte fartøyet kunne bare delta i én periode, og leiefartøy var forbudt. Maksimalkvote for fartøy fra 20-27,99 meter var på 14 tonn blåkveite rund vekt.
Det er likevel en viss adgang til å ha blåkveite som bifangst i de periodene hvor dette fisket ikke lenger er tillatt. Bifangsten er på årsbasis begrenset til fire prosent av summen av kvotene for torsk, hyse og sei, men med en maksimumsgrende på 40 tonn per fartøy. For fartøy som deltar i det direkte fisket etter blåkveite, og som tar kveita som bifangst før det direkte fisket, går bifangsten til fradrag i maksimalkvoten.
Vernesonen er oppvekstområde for blåkveite
At spanjolene ville tjene store penger på tjuvfiske er én ting. En helt annen sak er det at området der fisken ble tatt, vernesonen rundt Svalbard, er oppvekstområde for blåkveita. Der er blåkveita totalfredet. Dessuten er blåkveite en fisk som vokser langsomt. Så når noen slår til med en blåkveite-fangst på minst 250 tonn betyr det at 250 tonn blåkveite aldri kommer til kysten for å gyte. Det er svært dårlig nytt for blåkveitebestanden.
Den spanske visefiskeriministeren har i sakens forbindelse uttalt at spanjolene er svært interessert i å drive en god ressursforvaltning i havet. Mon det. Det kan ikke være noen hemmelighet for spanske myndigheter at spanske fiskere står for mesteparten av det såkalte spøkelsesfisket som foregår i Atlanterhavet sørøst for Rockall. Der lar de garn stå i ukevis før de haler dem, med det resultat at fisken råtner i garnet. Det er riktignok foreløpig ikke ulovlig å fiske på denne måten, men god ressursforvaltning kan det neppe sies å være. Det kan heller ikke tjuvfiske av 250-300 tonn blåkveite sies å være.
Ifølge Nettavisen, har den ene av trålerne, Monte Meixueiro, mottatt rundt 120 millioner kroner i støtte og lån fra den galisiske provinsregjeringen. Den andre oppbragte båten, Garoya Segundo, har vært eid i 16 år av et selskap som er beryktet for tidligere episoder av tvilsomt fiske. – Jeg er skamfull for at spansk byråkrati fortsetter å støtte og belønne disse folkenes aktiviteter, i stedet for å isolere og straffe lovbryterne, sier Xavier Pastor, direktør for Oceana i Madrid, ifølge Nettavisen
Millionbøter
De to trålerne skal nå losses, slik at man får fullstendig oversikt over den ulovlige fangsten. Norske myndigheter kaller det de spanske trålerne har bedrevet for alvorlig miljøkriminalitet, og beskriver trålerne som ekte piratfartøy. Spanske myndigheter på sin side forlanger å få trålerne hjem, og eventuelt straffeforfølge dem der. Det blir ikke aktuelt. Saken skal etterforskes av norske mundigheter, og rederiene og trålerne kan formodentlig regne med bøter og inndragninger i 10-millionersklassen.
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
– Det vi ser her i dag er ikke en havbruksmelding, det er en laksemelding, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm om den nye havbruksmeldin...
– Neste elbilgode vi skal promotere er at vi skal ha kun en fil for fossilbiler og resten av veien er til elbil og kollektiv trafikk, sa en lattermil...
– Klimameldingen var regjeringens siste sjanse til å få gjennom ny og ambisiøs politikk. Den er nå forspilt, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona...