Kolmuleavtale endelig i havn

9e5937fd66efcd6f57c6814505777fee.jpeg Photo: Havforskningsinstituttet

Etter 18 forhandlingsrunder fordelt over 6 år har EU, Færøyene, Island og Norge endelig kommet til enighet om kvotefordelig i kolmulefisket. Mangel på regulering i dette fisket har ført til et nærmest fritt fiske med fare for kollaps i bestanden. Men på tampen av forrige uke kom altså delegasjonene ledet av Constantin Alexandrou (EU), Kate Sanderson (Færøyene), Vilhjálmur Egilsson (Island) og Johan H. Whilliams (Norge) frem til en felles beskatningsstrategi frem til 2011. Dette er et avgjørende første skritt for å få fisket ned på et bærekraftig nivå.


Fortsatt høyt fiskepress

Avtalen innebærer et maksimalt uttak på 2 millioner tonn komlue for 2006. Uttaket fordeles etter følgende kvoter:

  • EU – 610.000 tonn
  • Færøyene – 522.500 tonn
  • Island – 352.600 tonn
  • Norge – 514.900 tonn


I 2003 og 2004 ble det henholdsvis fisket 2,3 og 2,4 millioner tonn kolmule. For 2004 anbefalte Det internasjonale råd for havforskning (ICES) et uttak på 925.000 tonn. I 2005 ligger det an til et uttak på ca. 2 millioner tonn, mens anbefalt uttak fra havforskerene (ICES) var rett over en million tonn. Fiskepresset har de siste årene vært det dobbelte av anbefalt uttak. Det som har reddet situasjonen har vært noen uvanlig sterke årsklasser av kolmule. Det fiskes nå på stadig yngre kolmule som vil gjøre bestanden sårbar for svake rekruttering.


Nedtrapping i fisket

Partene i avtalen innser at uttaket av kolmule er for høyt. Derfor er det lagt opp til et reduksjon i fisket frem på 2011. Frem til fiskedødeligheten (se nedenfor) er nede på 0,32 skal uttaket reduseres med minst 100.000 tonn årlig. Dette innebærer at vi i 2011 vil være nede i et totalt uttak på 1,5 millioner tonn.


Bestandsmål

I avtalen legges det opp til klare målsettinger for gytebestand (SSB – Spawning Stock Biomass) og fiskedødelighet (F).


Gytebestand (SSB)

Tilstanden på en gytebestand (SSB) måles i grenseverdiene Bpa og Blim.

En bestand vil ha god reproduksjonsevne når gytebestanden er over føre-var-nivået (Bpa). Faller gytebestanden under kritisk gytebestandsnivå (Blim) karakteriseres den som å ha sviktende reproduksjonsevne. I området mellom Bpa og Blim vil en gytebestand ha risiko for redusert reproduksjonsevne.

ea95cea1e3b0a805e354b7c973e9ff51.jpeg Photo: Havforskningsinstituttet

Forvaltningsmålet i avtalen baserer seg på at gytebestanden fortsatt skal holdes over 1,5 millioner tonn (Blim). Hvis gytebestanden skulle falle under 2,25 millioner tonn (Bpa) skal fiskepresset reduseres for å raskt komme tilbake over Bpa. På grunn av enkelte uvanlig sterke årsklasser har gytebestanden av kolmule, til tross for hardt fiskepress, vært høy over flere år.




Fiskedødelighet (F)

Den menneskeskapte dødeligheten hos en fiskebestand pga. fiske kallar vi fiskedødelighet. Sammen med den naturlige dødeligheten som følge av predasjon, sykdom og liknende har vi totaldødeligheten for en bestand.


På samme måte som for gytebestand deles fiskedødelighet inn i er føre-var-nivå (Fpa) og et krisisk nivå (Flim). Dersom fiskedødeligheten er under føre-var-nivået (Fpa) sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Om fiskedødeligheten er over kritisk nivå (Flim) høstes bestanden ikke bærekraftig. Ligger fiskedødeligheten mellom Fpa og Flim vil det være en risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig.

5b38cd87d4b91d0d9d01ccb5423269ce.jpeg Photo: Havforskningsinstituttet

Forvaltningsmålet for fiskedødelighet er i avtalen satt til F = 0,32. Som figuren viser har fiskedødeligheten vært altfor høy over flere år. Uttaket må reduseres betraktelig for å komme under føre-var-nivået. Forhåpentligvis vil nedtrappiningsplanen i avtalen bringe oss nærmere et mer forsvarlig fiske etter kolmule i fremtiden.