På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet har Kystdirektoratet utarbeidet en anbefaling om sluttiltak ved vraket av den tyske ubåten U-864. De to hovedtiltakene som har blitt vurdert er tildekking av vraket der det ligger eller heving og fjerning av ubåten og kvikksølvlasten.

Fiskeri- og miljøorganisasjoner, samt lokale aktører, har ønsket at vraket skal heves. Kun en fysisk fjerning og håndtering av kvikksølvet vil eliminere frykten for lekkasjer i fremtiden.

I anbefalingen peker Kystdirektoratet på flere faktorer de mener gir økt risiko for spredning av kvikksølv ved en hevingsoperasjon. På bakgrunn av disse usikkerhetsfaktorene anbefales det at U-864 tildekkes med sand, med et grovere armeringslag over for å forhindre erosjon av tildekkingsmassene.

Omfattende tildekking

Ved en tildekking av vraket og det forurensede området vil det kreves store mengder med tildekkingsmasser. I rapporten er området forurenset av kvikksølv på ca. 30.000 kvadratmeter. Det anbefales et finpartikulært dekkelag på 50 cm med et armeringslag på 20 cm på toppen. Tildekking av akterskipet gjøres ved å fylle opp ca. 12 meter over terrenget der propellen stikker høyest opp. For å tildekke forskipet kreves det utfylling 7-8 meter over terreng. I tillegg må det etableres en støttefylling for å hindre utglidninger i den utstabile grunnen. Rapporten anslår imidlertid ikke hvor mye fyllmasse som kreves eller hvordan denne operasjonen skal gjennomføres på 150 meters dyp med kraftig strøm.

Kystdirektoratet anser en slik tildekking for å være et permanent miljøtiltak.

Ulik vurdering av risiko

Bellona har i hele prosessen ønsket en løsning som innebærer fysisk fjerning av vraket og kvikksølvet. Rapporten fra Kystdirektoratet viser at en heving representerer visse utfordringer knyttet til mulig spredning under en hevingsoperasjon. Det er nå viktig å få klarhet i hva den reelle risikoen ved en heving vil innebære før denne muligheten avfeies.

Kystdirektoratets anbefaling om å ikke heve vraket begrunnes i høy operasjonell risiko og høy risiko for ytterligere spredning av forurensning ved et slik tiltak. SMIT Salvage BV som har gjennomført hevingsstudien, som ligger til grunn for Kystdirektoratets anbefaling, konkluderer derimot med at risikoen ved heving og fjerning av forurensning er akseptabel.

Bellona ønsker å få klarhet i hvorfor Kystdirektoratet opererer med en annen vurdering av risiko ved heving enn det hevingsstudien konkluderer med. Risikoen knyttet til heving må komme tydeligere frem. Er den stor eller er den akseptabel?

Torpedert 9. februar 1945.

Den tyske ubåten ble senket av en britisk ubåt 9. februar 1945. Ubåten var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med krigsmateriell. Da ubåten ble senket utenfor Fedje 9. februar 1945 inneholdt den 1857 støpejernsflasker med metallisk kvikksølv. Det er bekreftet at mengden tilsvarer 64 tonn kvikksølv. De høye kvikksølvvediene som ble målt i 2003 viser at det har vært lekkasjer fra vraket. Metallbeholderne som omslutter kvikksølvet holder ikke evig og mye tyder på at de nærmer seg den kritiske fasen. Flere av flaskene er i dårlig forfatning og utlekking av mer kvikksølv kan bli en realitet om det ikke iverksettes tiltak.

Tiltak sommeren 2007?

Fiskeri- og kystdepartementet skal nå vurdere anbefalingen fra Kystdirektoratet og avgjøre hvilket tiltak som skal gjennomføres. På grunn av værforholdene i området anbefales det at tiltak gjennomføres i perioden mai – august. En tildekking kan muligens gjennomføres i 2007 og men mest sannsynlig må vi vente til sommeren 2008 før det iverksettes tiltak ved U-864.