Fredag presenterte miljøvernminister Helen Bjørnøy regjeringens utvidelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Det har vært knyttet stor spenning til hvilke fjordområder som ville bli tatt inn under ordningens andre og avsluttende runde. Oppdrettsnæringen har vært bekymret for at områder skal bli stengt for oppdrett av laksefisk med påfølgende økonomiske konsekvenser for enkelte aktører. Realiteten i forslaget fra Regjeringen innebærer imidlertid at berørte anlegg blir liggende og produksjonen av oppdrettsfisk i områdene forblir uendret.

De åtte områdene som nå foreslås som nasjonale laksefjorder er:

– Lindesnes- Mannefjorden
– Sandalsfjorden
– Fjordene ved Osterøy
– Førdefjorden
– Vefsnfjorden
– Ranafjorden
– Beiarfjorden
– Kongsfjorden

Totalt er det 10 eksisterende og mellom seks og åtte potensielle oppdrettslokaliteter innenfor de nye nasjonale laksefjordene. De eksisterende lokalitetene kan drives videre. De potensielle lokalitetene kan ikke benyttes til oppdrett av laksefisk, men oppdrett av andre arter vil være tillatt. Forslaget innebærer en avvikling av oppdrett av laksefisk i Tanafjorden. Her ligger det fem lokaliteter som ikke har vært i bruk siden 2004, og en avvikling av disse vil ikke ha konsekvenser i forhold til dagens situasjon.

I Norge har vi omlag 1600 lokaliteter for oppdrett med laksefisk. De ti eksisterende lokalitetene innenfor de nye nasjonale laksefjordene får drive videre. Det vil ikke være tillatt med nye konsesjoner innenfor grensene, men det åpnes for produksjonsøkning hos de eksisterende lokalitetene. I tillegg vil avvikling av de midlertidige sikringssonene fra 1989 frigjøre nye områder for oppdrett av laksefisk. Det sier seg selv at forslaget fra regjeringen ikke representerer noe reelt vern for villaksen. Innføringen av ordningen var opprinnelig ment å styrke vernet av villaksen, ikke å opprettholde status quo eller en stadig forverring for situasjonen til norske villaksbestander.

Rømt oppdrettslaks og lakselus
Rømning av oppdrettslaks er et av de største miljøproblemene i norsk fiskeoppdrett. Rømning av oppdrettsfisk kan blant annet medføre spredning av sykdommer og parasitter, samt oppvandring og gyting av oppdrettsfisk i elvene. Videre kan rømt oppdrettslaks forstyrre villaksens gytegroper, og resultere i krysning av oppdrettsfisk og villfisk i elvene. Dette medfører forandring av villaksens genetiske og fenotypiske egenskaper, noe som på sikt er svært uheldig. Det rømmer store mengder oppdrettslaks, og 2005 og 2006 ser ut til å være rekordår.

Lakselus er en parsasitt med laksefisk som vert. Den har alltid vært til stede på vill laksefisk i våre farvann, men etter oppdrettsnæringens kraftige vekst har lusa etterhvert blitt et problem. Som følge av oppdrettsvirksomheten har antallet potensielle verter for lusa blitt mangedoblet. Det er beregnet at vi har en naturlig produksjon av lakselus på 2,6 milliarder egg. Med økningen av antall verter som følge av oppdrettslaks anslås nå produksjonen av lakselus å være økt til rundt 50 milliarder egg, langt over det som er naturlig i våre farvann.

Les mer om miljøeffekter av havbruk i Bellonas rapport "Miljøstatus for norsk havbruk" i boksen til høyre.