Havets produksjon av ulike typer zooplankton som krill og raudåte er enorm. Dette vekker nå interessen for høsting og kommersiell utnyttelse av disse bestandene. Mest fokus har Kjell Inge Røkkes planer om å fiske 200.000 tonn krill i Antarktis fått, men det finnes også interesser som ser på mulighetene for uttak av arten raudåte i norske farvann.

Bellona er for utnyttelse av ressursene i havet, så lenge uttaket baseres på forskning og prinsippet om bærekraftighet.

Bestandene av både krill og raudåte er store, men de er også nøkkelarter i sine respektive økosystem. Dette innebærer at en rekke andre arter er avhenging av disse bestandene som føde. Det er derfor svært viktig at nå som man er i startgropen av denne typen fiskerier fremskaffer nok forskning til å kunne etablere grenser for hva som er et bærekraftig uttak. Selv om dagens planer for høsting er uproblematisk må vi forvente at både interessen og uttaket vil øke i årene som kommer.

Store bestander av zooplankton

Den antarktiske krillen er en type zooplankton med størrelse opptil 6 cm. Biomassen er anslått til å være mellom 100 og 800 millioner tonn. I tillegg til å opptre i store mengder gjør innholdet av omega 3-fettsyrer og antioksidanter denne bestanden kommersielt svært interessant. Produkter basert på zooplankton har en rekke anvendelsesområder bl.a. i fiskefôr, kosmetikk, kosttilskudd og medisiner.

Fisket etter krill (Euphausia superba) i Sørishavet reguleres etter den internasjonale kommisjonen CCAMLR (Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources). De har satt en føre-var-grense på uttaket av krill på 5 millioner tonn i de tre områdene hvor dette fisket er aktuelt (område 48, 58.4.1 og 58.4.2).

I norskehavet varierer mengden zooplankton mellom 5 og 11 gram tørrvekt per kvadratmeter. Totalt er det anslått at mengden av ulike typer zooplankton i norskehavet er rundt 350 millioner tonn. Av disse er det foreløpig raudåte (Calanus finmarchicus) som er mest interessant med tanke på høsting. Selskapet Calanus, med utspring i forskermiljøet ved universitetet i Tromsø, er i ferd med å utvikle fangstmetoder og produkter basert på raudåte.

Høsting lavt i næringskjeden

Photo: Marius Dalen

For hvert ledd i næringskjeden går det tapt store mengder energi. Tradisjonelt sier forskningen at 10 prosent av energien overføres til det neste leddet når en organisme spiser en annen. I det marine miljø anslår man at mellom 10 til 20 prosent føres videre, og 80 til 90 prosent tapes. I utgangspunktet vil det derfor være ønskelig å høste mat på et lavt nivå i næringskjeden. Vi må imidlertid ikke se oss blinde på denne ”regelen”. Uttaket av zooplankton vil ikke være en erstatning for høsting av organismer som fisk lengere opp i næringskjeden, men et tillegg. Uttaket av zooplankton og andre organismer må derfor baseres på hva økosystemet som helhet tåler.

For nøkkelarter i et økosystem er det særdeles viktig å fastsette en forskningsbasert grense for hvor mye det er bærekraftig å høste.