Salting av veier i Norge har blitt gjennomført i rundt 30 år. De siste årene har imidlertid saltbruken økt kraftig. I fjor ble hele 200.000 tonn veisalt benyttet i forsøk på å holde veiene bare også vinterstid. Dagens praksis tilfører naturen store mengder salt og miljøskadene blir stadig tydeligere.

Photo: Marius Dalen

Salt gir dødt bunnvann

I desember i fjor presenterte NIVA en rapport hvor 59 innsjøer i Sør-Norge har blitt undersøkt med tanke på effekter fra veisalt. Innsjøene har blitt valgt ut av 1200 vannforekomster, registrert ved regionskontorene til Statens vegvesen i Sør-Norge, som ligger innenfor en sone på 200 meter på hver side av hovedveiene.

Rapporten konkluderer med at 18 av de 59 innsjøene hadde tydelig saltgradient. Saltgradienten kan hindre fullsirkulasjon og medføre oksygenmangel i bunnvannet. 17 av de 18 innsjøene med saltgradient hadde også tydelig oksygengradient (se figur 1).

Når en innsjø blir tilført store mengder salt kan vi få en oppkonsentrering av salt i vannet. Det salte vannet er tyngre enn ferskvann og synker ned til bunnen. Vi får da en tydelig lagdeling i vannmassene med tungt salt vann på bunnen under et lag ferskvann. Normalt sirkulerer vannmassene i en innsjø, spesielt om våren og høsten. På denne måten blir vannet tilført oksygen som er helt avgjørende for tilstedeværelse av liv i innsjøen. I saltpåvirkede innsjøer vil den naturlige sirkulasjonen ikke klare å løfte det tunge salte vannet opp. Det salte laget vil derfor raskt bli oksygenfattig og gjøre dypvannet og sjøbunnen ulevelig for organismer. En slik utvikling vil naturlig nok føre til store utfordringer for livet i innsjøen, da det oksygenfrie området blir utilgjengelig for dyr og planter. Hvis bunnen av innsjøen i tillegg inneholder mye fosfor vil dette løses ut og tilføres overflatevannet. Dette kan føre til eutrofiering (overgjødsling), økt algevekst og redusert vannkvalitet i også de øvre vannmassene.

Oksygenmangel i 17 innsjøer

I 17 av de 59 innsjøene har det oppstått oksygenmangel som en direkte følge av salting av vei. I rapporten benevnes disse av NIVA som innsjøer med saltindusert oksygengradient. De 17 innsjøene er

I utgangspunktet er effektene av saltet irreversibel, saltet forsvinner ikke. Fortsetter man med dagens praksis vil saltkonsentrasjonen i de nevnte 17 innsjøene sannsynligvis øke. I tillegg vil en rekke andre innsjøer stå i fare for å få dødt bunnvann og sterkt redusert vannkvalitet.

For å hindre en slik utvikling er det helt avgjørende at vegmyndighetene finner alternative løsninger til dagens omfattende bruk av veisalt.

Påvirker grunnvannet

I tillegg til å forringe vannkvaliteten til vegnære innsjøer fører saltingen til en rekke andre miljøskader. Skader på vegetasjon langs veiene er observert en rekke steder. Det finnes også en rekke eksempler hvor saltet har trengt ned i grunnen og påvirket grunnvannet. I enkelte tilfeller har privatpersoner fått økonomisk erstatning som følge av at veisaltet har ødelagt grunnvannet og drikkevannskilder.