Volumberegning må inn i overvåkningen

frontpageingressimage_DSC00071.JPG Photo: Marius Dalen

Torsdag 29. mars ble det avholdt høring om dypvannsdeponiet ved Malmøykalven i Bystyrets samferdsels- og miljøkomite. Hensikten med høringen var å få frem de resultatene som overvåkningen av deponeringen har gitt, både de målinger som tiltakhaveren har stått for og de som andre aktører har gjort. For Bystyret var det også ønskelig å få klarlagt om forutsetningene som ble lagt til grunn for bystyrets vedtak i november 2005 om deponering av havnesedimentene står fast eller er endret.

Tiltakshaver Oslo havn, Norges Geotekniske Institutt (NGI) som står for overvåkningen, SFT og NIVA var alle bedt om å holde innlegg om status i prosjektet. Neptun som står bak Bergquist-rapporten, Folkeaksjonen mot giftdumping og Innbyggerinitiativet på Nesodden var også bedt om å legge frem sin informasjon. Bellona var innkalt for å svare på spørsmål fra komiteens medlemmer.

Hvor mye ligger i deponiet?

Bellonas klare budskap var at det bør gjennomføres en beregning, basert på eksisterende ekkoloddata, av hvor mye som nå ligger i deponiet. Det er presentert mange tall og ulike tolkninger i tilknytning til deponiet ved Malmøykalven. Mange, inkludert politikerene, har problemer med å forholde seg til denne informasjonen. En masseberegning som kan fortelle hvor mye av de til nå 140.000 kubikk slam som har blitt pumpet ned som faktisk ligger i deponiet vil være svært oppklarende og lett forståelig for alle parter. Bellona har i flere omganger, både muntlig og skriftlig, etterlyst denne informasjonen fra Oslo havn. Til nå har Oslo havn dessverre ikke ønsket å verken gjøre dette selv eller å gi ut den nødvendige informasjonen for at andre kan gjøre disse beregningene. Dette er svært uheldig og bidrar til økt usikkerhet og frykt for hvordan slammet oppfører seg når det pumpes ned.

Godt egnet metode

Innbyggerinitiativet har på bakgrunn enkelte ekkoloddkart overlevert fra Oslo havn gjort en grov beregning på volumet masseøkningen i deponiet. Denne beregningen antyder at 55.000 kubikk av totalt 110.000 kubikk er på avveie. Denne manuelle beregningen er dessverre beheftet med stor usikkerhet, men er i dag det beste tallet som er fremskaffet gjennom ekkoloddmålinger. Underlagsmaterialet for kartene har imidlertid betydelig høyere oppløsning og kan i følge Veritas være godt egnet til å estimere dybde- og volumendringer i deponiet.

Veritas sier i rapporten ”Ekkoloddmålinger som verktøy for beregning av volumendringer i et dypvannsdeponi, rapport nr. 2006-2132” følgende:

”På bakgrunn av nevnte forhold er grunnlaget for beregningene utført av Innbyggeinitiativet, dvs. dybdekart med 1 m oppløsning, ikke egnet for beregning av volumendinger da usikkerhetene er for store.

Når det er sagt er det mulig at de underliggende dataene fra kartleggingen med multistråle ekkolodd er egnet for å gi et godt estimat for dybdeendringer og følgelig volumendringer. Målinger med multistråle ekkolodd gir svært god oppløselighet og resultatet av en oppmåling med det ekkoloddet Secora benytter gir anslagsvis 35000 – 40000 målinger pr. 5000 m2 sjøbunn på 70 meters dyp eller 7-8 målinger pr. m2. Dette betyr at det eksisterer data som kan være egnet til å gi et best mulig estimat av dybde- og volumendringer i deponiet."

Miljøvernminister Helen Bjørnøy har nå bedt SFT om å utvide overvåkningsprogrammet i tilknytning til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Bellona krever at også volumberegninger med ekkolodd tas inn i denne utvidede overvåkningen.

Dette var også et tydelig ønske fra SV-representantene Hans Petter Aas og Andreas Behring.

Miljøinformasjonsloven

På bystyremøtet ble Oslo havn ved Torild Jørgensen konfrontert med hvorfor denne informasjonen, til tross for en mengde forespørsler, ikke var blitt gjort tilgjengelig for allmennheten. Hun sa at Oslo havn har valgt å definere at dette ikke er miljøinformasjon. Det er helt urimelig og uakseptabelt at Oslo havn på eget grunnlag kan konstruere en slik definisjon. Det er helt åpenbart at spredning av forurensede partikler ut av deponiområdet vil ha en betydning for miljøet utenfor området regulert som dypvannsdeponi, og således må falle inn under miljøinformasjonens virkeområde.

I tillegg strider denne holdingen skarp imot de tidligere uttalte løftene om full åpenhet fra tiltakshavers side. Å få denne nøkkelinformasjonen på bordet bør være i alles interesser.

Statens forurensningstilsyn (SFT) sa under gårsdagens høring at de hadde tapt mediakampen i forbindelse med dypvannsdeponiet. Nå har de muligheten gjennom den utvidede overvåkningen å fremskaffe konkret lett forståelig informasjon; ligger massene der de skal eller gjør de det ikke?