Trump gjør EU viktigere
Nattens valg i USA betyr at EU må ta den globale lederrollen i klimakampen, og i betydelig større grad sikre forsvar av Europas strategiske interesse...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. mars, 2009
Nyheter
Oppdrettsnæringen i Norge er i sterk vekst. I 2007 økte produksjonen av laksefisk med 20 prosent, til mer enn 800.000 tonn. Stadig vekst fører til økt miljøpåvirkning på alle plan, både lokalt og globalt.
Bellona har over flere år arbeidet med å samle dokumentasjon og videreformidle informasjon om oppdrettsnæringens miljøpåvirkning, primært Norge. Dette arbeidet har resultert i at vårt fokus har blitt rettet mot fire hovedutfordringer; 1) rømming, 2) lakselus, 3) organisk utslipp og 4) fôr og fôrressurser.
Status i dag er at, til tross for nedgang i 2008, har man fortsatt en utfordring med rømt oppdrettet laksefisk. Utfordringene med rømming av opdrettstorsk er formidabel. Problemene knyttet til lakselus er store og økende. Utslippene av nitrogen og fosfor fra oppdrettsanlegg øker i takt med produksjonen. En stadig voksende næring forbruker stadig mer ressurser i form av ulike fôrråvarer. Det er forventet at oppdrettsnæringen vil vokse videre. Både næringen selv og myndighetene signaliserer dette. Det er viktig at dette skjer innenfor rammene av en bærekraftig utvikling.
Med tanke på de uløste oppgavene næringen står overfor har Bellona anbefalt at det ikke tildeles nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2009. Vi formaner også til en edrulig produksjonsutvikling innen torskeoppdrett for å kunne møte de voksende miljøutfordringene med tanke på forskning, erfaringsbygging og iverksettelse av konkrete tiltak.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til FKD sin strategi for en miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen, men i likehet med andre miljøorganisasjoner påpeker vi at det er svært sent å trekke oss inn i prosessen mindre enn en måned før strategien skal være ferdig. Vi forventer at våre innspill blir lest og trukket inn i det videre arbeidet med å ferdigstille strategien.
Genetisk påvirkning / rømming
Etter mange år med uakseptabelt høye rømmingstall viser statistikken for rømt laksefisk en nedgang. Vi håper at dette er et resultat av økt krav til teknisk standard (NYTEK) på anlegg og en generell holdningsendring i næringen. Det er imidlertid altfor tidlig å konkludere med at problemet er i ferd med å bli løst. Oppdrettsnæringa må vise at klarer å holde nivået av rømt oppdrettet laksefisk lavt over en periode på minst tre år før man kan konkludere med en varig positiv trend.
Forurensning
Myndighetene må etablere en tallfestet grense for organisk belastning i fjordområder hvor det drives oppdrett. Denne grensen må representere totalbelastningen fra både oppdrett, industri, jordbruk, kommunalt avløp, bakgrunnsavrenning m.m. Bæreevnen for de ulike fjordområdene vil variere ut i fra lokale forhold som vanndyp, vannutskifting og eksisterende kilder til organisk belastning. Myndighetene må ut i fra miljømessige hensyn fastsette grenser for hvor mye de ulike fjordområdene tåler av slik belastning før ytterligere konsesjoner eventuelt tildeles.
I følge SINTEF går 57 % av både nitrogen og fosfor i oppdrettsfôret ut i sjøen. Disse utslippene er i kraftig vekst og har direkte sammenheng med produksjonen. En produksjonsøkning på 20 % gir tilsvarende økte utslipp av nitrogen og fosfor. I 2008 hadde disse utslippene økt til mer enn 9.000 tonn fosfor og 42.000 tonn nitrogen. Dette er ressurser på avveie som kan og bør utnyttes ved å etablere et langsiktig fokus på integrert oppdrett ved å i sterkere grad inkludere makroalger, blåskjell og andre organismer som ikke krever tilført fôr. Et slikt fokus kan ha en rekke positive effekter:
En bærekraftig strategi for havbruksnæringen må inkludere en fornuftig utnyttelse av disse ressursene.
Sykdom inkl. parasitter
Nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk vil føre til flere verter for lakselusa. Flere verter innebærer økt totalbelastning av lakselus og økt belastning på arter av vill laksefisk. Dagens system med en grense for lus pr. oppdrettsfisk innebærer at økt produksjon gir økt mengde lus.
Det må en systemendring til som går bort fra denne fremgangsmåten til å heller se på hvor mye de ulike områdene tåler av lusebelastning. Et slikt regime må til for å på sikt kunne sikre lav dødelighet på sjøørret og utvandrende laksesmolt som følge av lus. Før nye konsesjoner kan tillates må vi vite hvor mye lus de ulike fjordområdene tåler, hva som kan sies å være bærekraftig med tanke på de negative effektene på bestander av vill laksefisk og justere oppdrettsaktiviteten i henhold til dette.
Forskere ved Veterinærinstituttet har beregnet en naturlig produksjon (før oppdrett) av lakselusegg på 2,6 mrd. I dag er denne produksjonen anslått å være 10 til 20 ganger enn den naturlige produksjonen.
Dagens strategi mot lakselus er ikke bærekraftig på sikt. Det har vært en rekke tilfeller av resistens mot avlusningsmidler. I det siste har det også dukket opp tilfeller av multiresistens. Uten endret strategi og nye tiltak vil disse problemene tilta i styrke og i siste instans vil situasjonen komme ut av kontroll. Har man ikke kontroll på lusa vil det være kroken på døra for næringen.
Areal
Fôrressurser
Det er uttalt fra myndighetenes side at havbruksnæringa skal videreutvikles innenfor bærekraftige rammer. Hvis norsk lakseoppdrett skal være bærekraftig må også fôret som fisken spiser være sammensatt av råvarer som er høstet/produsert på en bærekraftig måte. For eksempel er bestanden av kolmule i lang tid vært utsatt for et kraftig overfiske. Det høstes langt mer kolmule enn det ICES og Havforskningsinstituttet i Bergen sier er bærekraftig. Således kan ikke norsk oppdrettsfisk fôret med kolmule anses å være produsert innenfor en bærekraftig ramme.
Vennlig hilsen
___________
Marius Dalen
Fagansvarlig akvakultur
Miljøstiftelsen Bellona
Nattens valg i USA betyr at EU må ta den globale lederrollen i klimakampen, og i betydelig større grad sikre forsvar av Europas strategiske interesse...
Stemmer forestillingen om at industrien er en miljøversting? Det var bakteppet for Bellonas teamleder for materialer og industri, Martin Sveinssønn M...
– Vi jobber for en norsk forskrift som ikke krever oppsamling ved all vask av skipsskrog, og vil følge forskrifts-prosessen nøye for å sikre at det i...
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...