Forvaltningsplanen for nordområdene

ingressimage_nordomrader.JPG

I 2010 skal den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen revideres. Da vil Stortinget bestemme om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljevirksomhet.

 

Formålet med Forvaltningsplanen er å se på de samlede effektene av næringsaktiviteten i området slik at framtidig næringsaktivitet kan balanseres på en måte som sikrer at økosystemets produktivitet og virkemåte opprettholdes. Forvaltningsplanen dekker fire faktorer som påvirker naturen i nord:

  • petroleumsproduksjon
  • skipsfart
  • fiskeri
  • ytre påvirkning som langtransportert forurensning og effekter som følge av klimaendringer

Samlet påvirkning på økosystemet er et viktig perspektiv i en avveiing mellom næringsinteresser og miljøhensyn. Alle negative miljøeffekter stresser organismene. Effekten av de ulike faktorene vil være sterkere samlet sett, enn det de er hver for seg. For eksempel kan fiskelarvene på Finnmarkskysten bli mindre tolerante i forhold til oljeholdig vann fra petroleumsproduksjon på Goliat fordi larvene allerede har et svekket immunforsvar som følge av miljøgifter i vannet fra langtransportert forurensning.

Bakgrunn

Forvaltningsplanen ble lagt fram av Stoltenberg II-regjeringen og vedtatt i Stortinget våren 2006. Flere områder i nord ble da stengt for oljeboring på grunn av hensyn til miljø og fiskeri.

Forvaltningsplan-prosessen ble initiert av Bondevik II-regjeringen i 2001 som gjennom Sem-erklæringen uttalte at:

”Samarbeidsregjeringen vil:

  • foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet. 
  • legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet

Store kunnskapshull

Under utarbeidelsen av Forvaltningsplanen ble det avdekket flere kunnskapshull, som gjorde det vanskelig å foreta avveiinger mellom miljø og næringshensyn. I tillegg opplevde også de forskningsetatene som var involvert i arbeidet et stort tidspress, og flere påpekte at man ikke fikk tilstrekkelig tid til å samle inn ny kunnskap om havområdene. Dette medførte at den planlagte konsekvensutredningen av helårig petroleumsaktivitet ble omgjort til å bli en utredning av konsekvenser, da den ikke tilfredstilte statens egne lovkrav til konsekvensutredninger.

Direktoratet for Naturforvaltning skrev i et høringsbrev at ”Den foreliggende utredningen, slik den framstår i dag, er utilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Det er nødvendig med ytterligere bearbeiding og supplering og et eget oppsummerende dokument for miljøvirkninger.”

Statens forurensningstilsyn (SFT) skrev at ”Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. (..)Det vil derfor etter SFTs vurdering, ikke være forsvarlig å åpne for videre petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover før de biologiske resurssene er tilstrekkelig kartlagt.”

Det har derfor i senere tid blitt iverksatt flere forskningsprogram for å sikre bedre kunnskap om naturverdiene i nord, blant annet en omfattende havbunnskartlegging og kartlegging av sjøfuglforekomster.

Les mer om prosessen fram mot revisjonen av planen i 2010 her.

Langvarig kamp i Lofoten

I 1994 ble Norskehavet åpnet for oljevirksomhet, med unntak for noen kystnære områder og havområdene utenfor Vesterålen (Nordland VII). Bakgrunnen for unntakene var hensynet til store naturverdier og fiskeriaktivitet. Deler av havområdene utenfor Lofoten (Nordland VI) ble åpnet for seks leteboringer før man skulle vurdere aktiviteten videre (St. meld. nr 26 (1993-94)).

I 1996 tildelte regjeringen to letetillatelser utenfor Lofoten til Statoil og Norsk Hydro for å gjøre et begrenset antall boringer. Oljeboring i området var også på denne tiden svært konfliktfylt, og ble møtt av protester fra fiskerinæringen, havforskere og miljøvernere. Den eneste letebrønnen som har blitt boret i Lofoten var i 2000 av Statoil, hvor brønnen viste seg å være tørr.

I oljemeldingen i 1999/2000 (St. meld. Nr. 39 (1999-2000)) varslet regjeringen følgende: ”Departementet vil initiere en forstudie. Dette for å klargjøre om det er grunnlag for å igangsette en konsekvensutredning om petroleumsvirksomheten i kystnære områder utenfor Nordland utover de områdene som ble åpnet i 1994.”

Ville bore utenfor Røst

I månedskiftet august-september 2001 planla Norsk Hydro en leteboring rett utenfor Røst i Lofoten. Statens forurensningstilsyn innvilget selskapets søknad om leteboring, men vedtaket ble påklaget til Miljøverndepartementet av Bellona den 6. august 2001. Dette var i oppstarten av valgkampen, og saken fikk stor oppmerksomhet. Bellona hadde varslet sivilt ulydige aksjoner om ikke daværende miljøvernminister Siri Bjerke stanset boringen.

Den 29. august 2001 uttalte daværende fiskeriminister Otto Gregussen på en konferanse at Bellonas klage på Norsk Hydros utslippstillatelse var gitt oppsettende virkning, og at den planlagte leteboringen derfor var utsatt på ubestemt tid.

Stortingsvalget i 2001 førte til regjeringsskifte, og saken blir tatt videre i Sem-erklæringen fra regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre. Først den 1. juli i 2002 kommer avgjørelsen på klagesaken. Miljøverndepartementet skrev da: ”I den foreliggende sak har ikke leteboringen vært gjennomført innenfor de tidsrammer fra 15. august til 15. september 2001 som utslippstillatelsen ble gitt for. SFTs vedtak av 13.07.01 er derfor utdatert.” Med det var utslippstillatelsen ikke lenger gyldig, og faren for leteboring over i den omgang.

Kilder:

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 01.10.2003, Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB)- høring.

Statens forurensningstilsyn (SFT) 01.10.2003, Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB). SFTs kommentarer til utredningen.

St. meld. nr 8 (2005-2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St. meld. nr 26 (1993-94)

St. meld. nr. 39 (1999-2000)