Med bakgrunn både i eget oppdrettsselskap og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) kjenner den nyslåtte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen oppdrettsnæringa meget godt. Hun tar over et departement der produksjonsvekst har stått i førersetet, og miljøhensyn har blitt nedprioritert, mener Bellona.

Fraråder vekst i oppdrettsnæringen

Fagrådgiver Marius Dalen er spesielt betenkt over produksjonsmålsetningen for 2010, som Berg-Hansen arver etter sin forgjenger Helga Pedersen. Under henne ble det bestemt at oppdrettsnæringen i Norge skal produsere fem prosent mer til neste år enn i 2009, til tross for krystallklare miljøfaglige råd om nullvekst.

–    Både Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning fraråder en produksjonsøkning i 2010. Dette må den nye fiskeriministeren ta hensyn til, sier Dalen.

Overtar bærekraftstrategi
I tillegg har en rekke andre etater og forskningsinstitusjoner uttrykt bekymring over utviklingen.

–    Dersom Berg-Hansen følger opp målet om fem prosents vekst, er det i så fall politisk motivert, og uten faglig grunnlag.

På grunn av alle de nye konsesjonene som er gitt i år, ligger vi nå an til å bli produsert tolv prosent mer oppdrettsfisk i 2009 enn i fjor.

Tidligere i år presenterte Fiskeri- og kystdepartementet også en bærekraftstrategi for havbruk, og Bellona krever at Berg-Hansen gjør alt hun kan for å følge opp denne.

Her er noen av de største miljøproblemene i havbruksnæringen som ministeren må ta tak i:

Oppdrettsnæringa bruker trua fiskearter til fôr: Fiskearten kolmule er mye brukt som fôr til oppdrettsfisk. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og Havforskningsinstituttet har i lang tid advart mot at kolmulefisket foregår langt utover det som er bærekraftig. Så lenge råvarene i produksjonen av fiskefôr ikke er høstet på en bærekraftig måte, kan man heller ikke si at den ferdige oppdrettfisken er forsvarlig produsert.

Laks på rømmen: Etter en nedgang i rømningstallene i 2008, er det allerede nå flere rømte oppdrettsfisk i år. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Direktoratet for naturforvaltning uttrykker at dagens situasjon er ikke bærekraftig.

Flere anlegg gir mer lakselus: Parasitten lakselus har alltid vært til stede på villfisk i Norge, men med oppdrettsnæringas eksplosive vekst har den blitt et stort miljøproblem som truer villfiskstammer. Havforskningsinstituttets statusrapport sier at situasjonen i enkelte områder er å regne som ikke bærekraftig. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal betegner dagens situasjon i fylket som ikke bærekraftig. Dessuten har Mattilsynet uttalt at de nye konsesjonene som ble tildelt i 2009 gjør situasjonen for håndtering av lus utfordrende.

Økt forurensing: Utslippene av nitrogen og fosfor fra oppdrettsanlegg øker i takt med produksjonsveksten. I et at de mest oppdrettsintensive områdene, Hardangerfjorden, har det oppstått en disputt mellom Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet om negativ påvirkning på vannmiljøet. Når denne debatten reises av tunge fagmiljøer, er det tydelig at man nærmer seg hva flere områder tåler av slik påvirkning.