Som deleier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen vil Lisbeth Berg-Hansen møte seg selv i døra ved en rekke anledninger. Næringa viser klare symptomer på voksesyke i form av en lusesituasjon ute av kontroll og stadig for mye rømt laks på avveie. Dette krever vilje og evne for store omlegginger i næringen som i stor grad også må berøre mengden laksefisk som produseres.

Eierinteresser i oppdrettsselskap  
En Fiskeriminister som skal rydde opp i oppdrettsnæringen og følge opp den spede starten på myndighetens bærekraftstrategi for fiskeoppdrett er avhenging av tillitt og troverdighet. Når Berg-Hansen, som ofte refereres til som oppdrettsdronningen, uttaler at det er oppdrettsvirksomheten som står hennes hjerte nærmest så er dette lite betryggende. Denne ærlige, men lite kloke uttalelsen, tyder på at hun vil sette egne næringsinteresser foran politikken.

Justisdepartementet har foretatt en vurdering av habilitet knyttet til Lisbeth Berg-Hansens og nærståendes eierinteresser i Sinkaberg-Hansen AS. De sier at hun vil ”som klar hovedregel være inhabil til å behandle individuelle saker som dette selskapet er part eller har sterke interesser i. Det samme må gjelde for selskaper som fullt ut eies av Sinkaberg-Hansen AS.”

I tillegg sier Justisdepartementet at hun unntaksvis vil være inhabil i saker av generell karakter. Slike generelle saker vil for eksempel være forskrifter og andre typer beslutninger om rammebetingelser for næringen.

Næringen trenger nettopp nye rammebetingelser, spesielt knyttet til fiskehelse og produksjonsvekst. På disse svært viktige, og for tiden akutte områdene, vil Fiskeriministeren opplagt ha økonomiske interesser, og må derfor anses som inhabil.   

Den store testen
Det er for tiden en diskusjon om hvorvidt videre vekst i produksjonen av oppdrettet laksefisk vil være innenfor rammen av en bærekraftig utvikling eller om miljøbelastningen nå har blitt for stor. Både Fiskeridirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning har klart frarådet en videre vekst i næringen i 2010. Fiskeridepartementet har for tiden ute på høring et forslag om fem prosents vekst i produksjonen for 2010 med høringsfrist 1. desember.

Når myndighetenes egne faginstanser fraråder en slik videre vekst burde departementet følge dette. Bellona forventer at dette blir resultatet. Skulle det likevel bli åpnet for en produksjonsvekst i 2010 vil mange spørre seg hvem Fiskeriministeren lytter til? Det er i alle fall ikke miljøbevegelsen som ønsker en slik utvikling.   

Lakselus ute av kontroll
Rømming av laks og lus langt over tiltaksgrensen har ført til anmeldelser og politietterforskning av Sinkaberg Hansen AS. Anleggene ved Kråkøya og Tjernholmen i Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 3,65 og 4,82 kjønnsmodne lus per fisk i oktober. Tiltaksgrensen er satt til en lus per fisk. Hvis fisken har flere lus enn dette etter to behandlinger skal den som hovedregel slaktes ut.

En slik utslakting vil selvfølgelig innebære en økonomisk belastning for oppdretter. Sinkaberg-Hansen AS har valgt å la fisken fortsatt stå i sjøen. Jo lenger fisken blir stående og vokse jo mindre blir det økonomiske tapet. Men slik nøling kan føre til en voldsom oppblomstring av lus som trenger 2-3 uker på å utvikle seg fra egg til den fester seg på fisk.  Andre anlegg har gjennomført frivillig nedslakting ved lignende luseproblemer. Når Fiskeriministerens selskap velger å ikke gjøre dette sender dette svært uheldige signaler til andre oppdrettere.      

En kommende katastrofe
Havforskningsinstituttet skriver på sine hjemmesider at de er svært bekymret over utviklingen i lakselussituasjonen med økt infeksjonsrate og tiltakende problemer med resistens. Videre sier de at vi kan stå overfor en katastrofe for både oppdrettsnæringen og våre ville stammer av laks og sjøørret.

Dersom Fiskeriministeren ikke snart rydder opp i eget oppdrettsanlegg må man kunne spørre seg om ikke Regjeringen må gjennomføre en avlusning i egne rekker.