Talte lavtrofisk for ordførere
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
Nyheter
Publiseringsdato: 8. juni, 2010
Skrevet av: Ruth Astrid Sæter
Nyheter
I overkant av 250 deltakere var samlet i Svolvær til høringskonferanse rundt oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet, Lofoten, Vesterålen og Senja i Svolvær i dag. Gjennom foredrag, paneldebatt og gruppearbeid fikk både motstandere og tilhengere av olje i nord komme til orde. Og det ble tidvis høy temperatur i meningsutvekslingene.
Flere har tatt til orde for en utvidet høringsfrist. Det kunne ikke Solheim innfri under dagens konferanse, men han antydet at Stortinget vil måtte vente til tidlig 2011 før forvaltningsplanen presenteres.
– Det skulle bare mangle at planen ble utsatt, men hva hjelper det når høringsfristen ikke forlenges, sa Bellona-leder Frederic Hauge, som er blant dem som har bedt om en utsettelse. Både fordi mengden dokumenter som skal gjennomgås er enorm og fordi Bellona mener Norge må trekke noen erfaringer fra den pågående oljekatastrofen i Mexicogolfen.
Oljekatastrofen var et naturlig tema for flere av konferansedeltakerne – deriblant de tre regjeringsrepresentantene: miljøvernminister Erik Solheim, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
– Regjeringen vil gå gjennom alle sider av denne saken og se hvilke konklusjoner vi kan trekke for Norge, sa Solheim som mente at risikoen for en tilsvarende hendelse i Norge er liten – men konsekvensene desto større.
– Det som skjer i Golfen er svært alvorlig og tragisk. En påminnelse om risikoen oljevirksomhet medfører, og en trussel mot arbeidsplasser og natur. Men nå aner vi lys i mørket, det kan se ut for at BP snart vil få kontroll over utslippet, sa Riis-Johansen.
Men først og fremst handlet dagens høringskonferanse om det som eventuelt skal skje i de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Mange av konferansedeltakerne kritiserte grunnlagsrapportene som den oppdaterte forvaltningsplanen er basert på, og mente de inneholder store hull. Særlig i forhold til hvilke utslippsscenarier man må være forberedt på:
– Hvorfor har man for eksempel ikke vist oljesøl i fjorder og tidevannsstrømmer. Ligger det en egen taktikk bak, spurte Bjørn Kjensli i Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen.
Bellonas Frederic Hauge er også bekymret for risikoanalysene den oppdaterte planen bygger på: – Stortinget forutsetter at oljevernberedskapen i nord skal være like god som i sør. Med mulig produksjon så nært land som 7-8 sjømil er det umulig å få til en like god beredskap som i sør. Responstiden vil være en helt annen i nord, påpekte han.
Photo: Foto: Ruth Astrid L. Sæter
Forvaltningsplanen ble første gang presentert i 2006, og skal oppdateres hvert fjerde år – med ny kunnskap. Når Stortinget skal behandle den oppdaterte planen tidlig i 2011, vil flere ha presentert krav om konsekvensutredning i sine høringsuttalelser. OLF, en gruppe Lofoten-ordførere og rederiforbundet var blant dem som tok til orde for en konsekvensutredning under dagens høring.
– Det er viktig å huske at en konsekvensutredning hjemlet i petroleumsloven har som formål å åpne det aktuelle området for utvinning. Og historien har vist at de fleste konsekvensutredninger har endt i borevirksomhet. Som miljøvernminister er jobben min å kjempe for miljøet, sa Solheim – som fortsatt håper Lofoten-kommunene vil legge inn søknad om å få Lofoten godkjent som et verdensarvområde under Unesco-paraplyen.
Men for Lofoten-ordførerne er det viktigere å skaffe sysselsetting i området.
– Vi mener en konsekvensutredning er det eneste rette å gjøre nå – for vi ser hvor mange arbeidsplasser som forsvinner og hvordan fraflyttingen påvirker lokalsamfunnene våre, sa Hugo Bjørnstad fra Vågan kommune.
Og satte dermed fingeren på det som på mange måter er kjernen av konflikten: skal miljø komme foran arbeidsplasser, sikkerhet foran helårsaktivitet, olje mot fisk?
Gro Brækken, administrerende direktør for Oljeindustriens landsforening (OLF), var mest opptatt av å se på mulighetene som finnes i nord.
– Vi ser kjempestore muligheter i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi mener at vi vet nok til å få til en god og forsvarlig utvikling av olje- og gassressursene videre nordover, slik vi har gjort i mer enn førti år.
Brækkens utsagn fikk ikke stå uimotsagt:
– Det er feil å si at oljeproduksjonen på norsk sokkel er god og forsvarlig all den tid det lekker millioner av tonn med produsert vann og kjemikalier fra avfallsbrønner i Nordsjøen, forhold Bellona har politianmeldt. Nei, vi må la olje- og gassressursene i nord få ligge i fred, repliserte Frederic Hauge.
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...