Alger – den nye poteten?

Algefibrene som kan veves til stoffer og klær har sin opprinnelse i havet, og skal derfor være motstandsdyktig mot brann. I tillegg inneholder fibrene metallioner, som skaper god beskyttelse mot elektromagnetiske bølger og radioaktivitet. Alt i følge en nettartikkel på den kinesiske ambassades nettside. Dermed kan algeklær egne seg godt for brannmenn, for folk som trenger beskyttelse mot farlige stoffer og for alle oss andre som trenger vanlige klær

Alger; er ikke de giftige, da?

Alger har fått et ufortjent dårlig rykte på grunn av oppblomstringen av giftige alger som skjer fra tid til annen. Men mikroalger eller makroalger som tang og tare kan foredles til en lang rekke produkter. I tillegg kan de gjøre nytte for seg mens de gror gjennom å ta opp CO2 fra havet.

Det produseres store mengder makroalger som utnyttes til en rekke formål i verden i dag. Produksjonen er størst i Asia hvor man har lange tradisjoner for å benytte ulike tang- og tarearter til mat. I 2007 ble det dyrket nesten 15 millioner tonn makroalger på verdensbasis. Om lag 90 % av makrolagene som utnyttes kommer fra dyrking. De resterende 10 % kommer fra høsting av naturlige bestander med makrolager.

I Norge har tang og tare blitt brukt til jordforbedringsmiddel og fôr i uminnelige tider. Det blir høstet en god del naturlig voksende tang og tare her i landet, også i dag. Ca 150.000 tonn stortare går årlig til produksjon av alginat, alt sammen høstet fra naturlige forekomster. Ennå dyrker ingen alger her, enda Norge har en unik kystlinje som passer perfekt til dette formålet.

Alger 2012

Norges Vel, Bioforsk og Bellona tok tidligere i år et felles initiativ til å arrangere en konferanse for å dele kunnskap om algeproduksjon og bidra til å rette oppmerksomhet mot en ny, miljøvennlig og antaglig lukurativ næringsvei her i landet. Konferansen ble holdt i Bodø forrige uke, med politikere, forskere, næringsliv og miljøorganisasjoner tilstede. Bellonas marinbiolog Annelise Leonczek holdt foredrag om pågående makroalgeprosjekter i Norge. Her ble salen gjort kjent med de få og relativt små forskningsprosjektene i Norge, og med hvorfor Bellona er opptatt av å få algeproduksjon til å skyte fart. Forutsetningene er tilstede i rikt monn:

• Norge har en lang kystlinje og gode naturlige forhold for aquakultur.

• Vi har allerede en infrastruktur for mottak, transport og bearbeiding av tang og tare.

Norge har behov for nye, grønne næringsveier når oljen tar slutt, og det er et stort, ubenyttet potensial i marine råmaterialer og mange spennende nye muligheter.

Verden er i behov av mat, brensel, energi og erstatninger for petroleum. Alt dette kan alger bidra med og attpåtil kan algevekst i stor skala være et viktig bidrag til å redusere forsuring av havet:

– Store algeskoger vil indirekte virke dempende på klimaendringene gjennom sitt opptak av CO2, sier Anne Lise Leonczek. – I tillegg vil algene ta opp overflødige næringsstoffer fra fiskeanlegg, eller fra andre organiske forurensningskilder og slik rense vannet.

En rekke andre foredragsholdere fra inn- og utland holdt interessante foredrag under konferansen:

Last ned PDF-filer av powerpoint-presentasjonene her.

Mat fra dypet

I århundrer har kinesere og andre asiater laget mat av ulike typer alger. Det er uvant for oss, men TV-kokk Hanne Frosta vartet opp med de lekreste og mest velsmakende retter under konferansen. På menyen sto kongekrabbemousse med tangsalt, vingetang og silderogn, salat med saltet sukkertare, og mørk sjokolade med ristet havsalat.

Ingrediensene er vanligvis ikke å få kjøpt i matbutikkene. Frosta forteller til avisa Nordland at hun derfor må henvende seg helt andre steder når hun trenger tang og tare til matlaging:

– Jeg pleier å legge ut meldinger på Facebook, der jeg spør om noen skal ut å dykke, og om de kan hjelpe meg med å skaffe tang til matlaging, smiler Frosta.

Ny næring

– Dette handler om en næring med et stort verdiskapingspotensial, og vi trenger et tett samarbeid på tvers av profesjonsgrensene, sier administrerende direktør Lars Mork Gundersen i Norges Vel til avisa Nordland.

Han påpeker at målsettingen er å skape nye næringsveier der dyrkede alger inngår som råstoff for å løse deler av fremtidens mat- og energiutfordringer.

Lenke til Alger 2012-05-30

Lenke til Norge Vel

Lenke til Bioforsk

Ruth Lothe

ruth@bellona.no