Statsråd Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og kystdepartementet tok denne uken imot Bellona, for å la miljøstiftelsen legge frem sine anbefalinger til hvordan kvikksølvet i og rundt vraket av ubåten U-864 kan fjernes med minst mulig risiko.

Å løfte et knust egg

Statsråden uttrykte under møtet et sterkt ønske om å bidra til at kvikksølvet på havbunnen blir fjernet. Bellona tolker signalene fra statsråden som en støtte til vårt syn i saken: At tildekking ikke er et tilstrekkelig tiltak for å hindre langsiktig giftspredning.

Samtidig understreket hun at dette må skje på en måte som ikke setter liv og helse til involvert personell eller økosystemene rundt ubåten i betydelig fare. Som spesielle utfordringer trakk hun frem det faktum at det ikke er et inntakt ubåtskrog som skal heves, men lasten fra flere vrakdeler, og at en godt bilde på dette er forskjellen på å plukke opp et helt egg sammenlignet med innholdet fra et egg som er knust.

Videre pekte hun på den betydelige risiko for utrasing som er til stede i forbindelse med tømming av kvikksølvlasten fra vrakdelen som ligger i skrånende terreng.

Subsea-kompetanse

Et av Bellonas hovedbudskap under møtet var at norsk subsea-ekspertise i større grad må på banen i planlegging og utførelse av hevingsoperasjonen. Det er betydelig forskjell på hvilken kompetanse og teknologi som er nødvendig for å heve et vrak, og på å tømme det for last. Norge er verdensledende på subsea-operasjoner, og har både utstyr og ekspertise som kan brukes til å stabilisere vrakdelene, før man skjærer seg inn og henter ut kvikksølvflaskene fra vraket med ROV-fartøy.

Statsråden uttrykte en viss skuffelse over at ikke norsk sub-sea ekspertise har engasjert seg sterkere i tidligere drøftinger av hvordan kvikksølvlasten kan heves, og inviterte Bellona til videreformidle sine innspill overfor Kystverket som sitter med ansvaret for videre organisering av arbeidet med å fjerne kvikksølvlasten, og sikre området mot videre forurensning.