– Vi registrerer at Sandberg tok til fornuft og begrenset den generelle fleksibiliteten til to områder. Det er bedre enn fleksibilitet over tre områder, men kombinert med videreføring av interregionalt biomassetak kan det være problematisk. Systemets evne til å måle og regulere produksjonen etter miljøets tåleevne er avhengig av en sammenhengen mellom tillatt og faktisk produksjon. Enhver form for fleksibilitet vil true den sammenhengen, og jo mer jo verre, sier seniorrådgiver i Bellona Anders Karlsson-Drangsholt.

Sandberg vil tillate vekst i grønne områder i 2017, men vil ikke kreve reduksjon i røde områder før i neste tildelingsrunde i 2019.

– Han forsvarer dette med at systemet fortsatt «prøvekjøres». Det henger ikke på greip. Hvis systemet ikke er godt nok til å si om et område har så stor belastning at produksjonen bør reduseres, er det vel heller ikke godt nok til å si at den skal vokse, spør Karlsson-Drangsholt.

– Unntaksregelen som krever under 0,1 hunnlus i snitt per fisk på hver telling er ikke rigget for fremtida og hindrer effekten i områdereguleringen. Systemet skal regulere veksten i overskuelig fremtid. Det må ta hensyn til at effekten på vill laksefisk kan bli for stor i et område på grunn av for mye laks, selv om alle i snitt har under 0,1 voksne hunnlus, mener Karlsson-Drangsholt.