Stor interesse for skrogvask
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
Nyheter
Publiseringsdato: 21. september, 2017
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy
Nyheter
En ny Bellona-rapport viser at produksjonen i oppdrettsanleggene kan økes uten å bruke mer fôr: Ut kommer både mer mat, mer råstoff til fiskefôr, fornybar energi og attpåtil en positiv effekt på klimaet.
I et såkalt IMTA-anlegg, et anlegg for «Integrert MultiTrofisk Akvakultur» vil man ikke bare fore opp for eksempel laks, men også dyrke blåskjell, tang og tare og andre arter lavt på næringskjeden. Disse vil leve av avfallsstoffene fra oppdrettsfisken.
– Et slikt anlegg blir dermed mer som et lite økosystem enn bare et oppdrettsanlegg, sier Anders Karlsson-Drangsholt, som er seniorrådgiver for havbruk i Bellona.
Tanken er enkel: Man fortsetter å lage selve oppdrettsmerdene som i dag, men plasserer «oppsamlere» under, enten rett ved eller i nærheten. Oppsamlerne er kolonier av blåskjell, tareskog, nett med sjøpølser eller liknende i tillegg til fisk.
Alle vil fange opp og omdanne avfall fra fiskene – næringsstoffer som er løst i vannet eller partikler av avføring eller overskuddsfôr.
Credit: The Dude/ Bellona
– All næringen kan føre til en kraftig vekst for eksempel av tare, og dette kan man hente opp og bruke til mat, fiskefôr eller medisiner. Dermed kan man få større ressurser ut av et integrert anlegg enn med bare fisk i en merd.
Mange spørsmål gjenstår likevel rundt hvordan anleggene må rigges for å produsere optimalt og utnytte mest mulig av næringsstoffene fra fisken. – Det er fortsatt mye vi ikke vet; det må forskes mer på biologien til artene lavt på næringskjeden og hvordan vi best skal dyrke disse, Karlsson-Drangsholt.
Fiskeriminister Per Sandberg sier regjeringen gjerne vil ha mer forskning og utvikling på havbruk – og gjerne bidrar med mer penger til det.
Miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett må reduseres. Siden matproduksjon alltid vil ha en viss miljøpåvirkning, må veksten også i IMTA holdes innenfor det miljøet tåler.
Storstilt produksjon av tare og skjell vil kreve store arealer. Myndighetene bør vurdere å opprette egne akvakulturarealer for dyrking av arter lavt på næringskjeden.
Forskning på IMTA må prioriteres, blant annet smittespredning, genetisk spredning, mattrygghet og produksjonsbiologi og –teknologi.
Driftsform og valg av arter i integrerte anlegg må tilpasses lokale forhold.
– Som havnasjon har vi et ansvar for å dyrke mye mat til en stadig mer folkerik verden, sa Sandberg. Han understreket at også tang og tare bør regnes som mat.
– Det er bare å ta en tur til Kina eller Japan, så ser du at man kan venne seg til det.
Ifølge Sandberg er Norge allerede verdens nest største sjømatprodusent, etter nettopp Kina. Men mens Kina produserer 2000 tonn sjømat pr kilometer kyst, produserer Norge 15. De to landene produserer derimot omtrent like mye fisk.
– De produserer veldig mye mer skjell og tare. Her er det et enormt potensial, slo han fast. – Innen 2050 kan norsk havbruk gi større verdiskapning enn gass og olje.
Bellona-leder Frederic Hauge mener det er viktig å finne nye måter å utnytte ressursene bedre, å produsere mer biomasse.
– Tang og tare kan bety mye, også fordi det er med å binde CO2. Ved å dyrke mer, slår vi også et slag for miljøet, sier Hauge. Han foreslår å dyrke opp et kvadratkilometer-stort tareskogfelt i Oslofjorden. – Det vil nesten garantert ha positiv effekt, og vi vil lære mer om hvordan det påvirker dyrelivet og biologien ellers i vannet. Dessuten vil både imta-anlegg og slike forsøk gi mange nye arbeidsplasser, så dette er en riktig vei å gå.
Norske myndigheter ønsker at norsk fiskeoppdrett skal 5-dobles de neste tiårene.
– Et problem er smittespredning, både av lakselus, pankreas- og andre sykdommer. Jo mer fisk som går tett, jo større fare, mente epidemiolog Lars Qviller fra Veterinærinstituttet. Allerede i dag ligger oppdrettsanleggene så tett langs norskekysten at smittefaren er høy.
Han mener likevel at høyere produksjon ikke MÅ gi økt smittefare.
– Man må bare øke produksjonen på annet enn å øke tettheten av fisk. Man må da hente opp ekstra verdier gjennom tang, skjell og annet, slik de integrerte anleggene legger opp til, sier Qviller. – Skal man derimot øke produksjonen av laksefisk, må man først få bukt med de mest problematiske fiskesykdommene, i hvert fall fall i de mest oppdretts-tette områdene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Selv om tang og tare kan brukes både til fiskefôr, bioenergi, kanskje drivstoff til fly og som mat, vil ikke Mattilsynet anbefale det som daglig hovedrett.
– Enkelte arter inneholder for eksempel så mye jod at vi fort kan få i oss for mye. Vi vet rett og slett ikke nok, sier seniorrådgiver Solbjørg Hogstad.
– Men japanere og kinesere…?
– De har hatt god tid til å til tilpasse seg, det har ikke vi. Det er ikke farlig å spise tang; vi vet bare ikke hvor mye det er sunt å spise, sier hun og legger til: – Det foregår mye forskning på dette nå. Klart dette er spennende.
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...