– Tare kan redde Oslofjorden

Stefan Erbs og Mari Bjordal, havbruksrådgivere i Bellona Stefan Erbs og Mari Bjordal, havbruksrådgivere i Bellona Photo: Ingrid Kristensen

Utfordringene knyttet til menneskelig aktivitet i og rundt Oslofjorden er velkjente. Eutrofiering, dårligere lysforhold og lave oksygennivåer har medført omfattende negative effekter på alger og dyr som lever der, og miljøstatusen er dårligere jo lengre inn i fjorden man kommer. Tang og tare, sjøgress og torsk har problemer med rekrutteringen.

– Det haster å utvikle nye måter å tilrettelegge for liv i fjorden på, så vi ønsker å finne løsninger som bidrar til å bedre forholdene, sier marinbiolog Bjordal.

En fersk rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) etterlyser «marine hager, blå skog og filtrerende dyr» som naturbaserte løsninger som kan bidra til å stabilisere, rense og berike omgivelsene. Det er altså god grunn til å anta at et dyrkingsanlegg med sukkertare og filtrerende organismer som blåskjell og tunikater kan hjelpe å gjøre fjorden mer levelig for både dyr og planteliv – samtidig som det kan ha positive effekter på vannkvaliteten.

– Vi er glad for å ha med en faglig sterk prosjektgruppe bestående av blant andre VEAS, som renser avløpsvann fra om lag 600.000 innbyggere daglig, NIVA som vil stå for den vitenskapelige dokumentasjonen, og på dyrkingssiden drar vi erfaring fra kompetansen til Ocean Forest AS. Sammen har vi som ambisjon å styrke livet i Oslofjorden, sier havbruksrådgiver i Bellona, Stefan Erbs.

Støtter opp under renseanleggene

Utslipp av næringssalter og sedimenter fra jordbruk og kommunalt avløp står i dag for den største påvirkningen av fjorden. Kommunalt avløp utgjør rundt 75% av tilførselen i Indre Oslofjord. Samtidig er det de senere årene lagt ned et betydelig arbeid med å oppgradere renseanleggene. Blant annet har fosfor- og nitrogenrensing, i tillegg til rensing av organiske partikler, bidratt til å redusere tilførselen.

– I dag gjenvinnes det næringsstoffer til gjødsel og biogass fra slammet brukes til å produsere strøm og varme. Dyrkingsanlegget vårt vil supplere med ytterligere vannrensing og den produserte biomasse skal utredes som innsatsfaktor i biogassproduksjonen, forklarer Bjordal.

Tare og blåskjell: Et utmerket team

Som planter på land, bruker taren sollys som energikilde for å vokse mens den tar opp oppløste næringssalter som nitrogen og fosfor.

– Disse er det et overskudd av i Indre Oslofjord. Samtidig produserer taren oksygen og binder CO2, noe som kan ha en lokal dempende effekt på havforsuring. Da spiller den fint på lag med blåskjell som vil måtte bruke mer energi på å bygge skjellet sitt hvis havet blir surere, sier Erbs.

– Til gjengjeld filtrerer blåskjell små alger og partikler fra vannet, noe som kan hjelpe til med å gjøre vannet klarere. Dette vil virke i tarens favør, som vil ha nytte positivt av økt lystilførsel. Slik kan tare og blåskjell være et utmerket team. Sammen kan disse organismene fungere dempende på store algeoppblomstringer –  taren ved å konkurrere med algene om næringsstoffer som de trenger for å vokse, blåskjell og tunikater ved å spise opp alger som er kilde til oppblomstring, supplerer Bjordal.

Hva skal til for å redde fjorden?

Et anlegg for tare og blåskjell vil antakelig kunne ha en spredningseffekt til nærmiljøet og dette kan gi positive ringvirkninger over tid. En flytende oase i fjorden vil i tillegg fungere som et habitat for fisk og andre dyr i området, hvor de kan finne både skjulesteder og mat.

– Vi er bevisst på at et enkelttiltak ikke vil kunne restaurere fjorden alene. Prosjektet må ses i sammenheng med en rekke gode eksisterende initiativ og kommende tiltak, og det vil være avgjørende med en kraftig reduksjon av utslipp og avrenning i årene som kommer, sier Bjordal.