Fiskeslam kan bli bondens nye gull

Ulike bioressurser kan resirkuleres eller brukes på nye måter. Fra venstre husdyrgjødsel hvor vannet har blitt fjernet, biorest fra et biogassanlegg, rapsfrø, alger fra havet og fiskeslam. Ulike bioressurser som kan resirkuleres eller brukes på nye måter. Fra venstre husdyrgjødsel hvor vannet har blitt fjernet, biorest fra et biogassanlegg, rapsfrø, alger fra havet og fiskeslam. Credit: Anette Tjomsland

Av: Forsker Eva Brod, NIBIO, og Havbruksrådgivere Mari Vold Bjordal og Stefan Erbs, Bellona.

Fiskeoppdrett er Norges nest største eksportnæring, etter oljen. I 2019 eksporterte oppdrettere 1,2 millioner tonn laks og ørret for 76,5 milliarder kroner. Den sterke dollarkursen har styrket fiskeeksportørenes lønnsomhet ytterligere, men næringen har likevel store utfordringer – ikke minst når det gjelder håndtering av fiskeslam.

Ressurser på avveie

Fiskeslam er fôrrester og ekskrementer fra oppdrettsfisk, og det er et svært næringsrikt avfallsprodukt. Havforskningsinstituttet regner ikke slam fra åpne sjøanlegg som et utbredt miljøproblem, men det er likevel snakk om betydelige ressurser på avveie. Fiskeslam er nemlig rikt på plantegjødningsstoffet fosfor, og hvert år havner 14.000 tonn fosfor i sjøen. Dette er mer fosfor enn den norske bonden årlig tilfører åkeren sin i form av mineralgjødsel. Problemet forsterkes ytterligere av at fosfor utvinnes av råfosfat som er en begrenset ressurs.

I dag pålegges ikke oppdrettere å ta hånd om fiskeslam fra sjøbaserte oppdrettsanlegg. Dette er en av årsakene til at det heller ikke er utviklet god teknologi for oppsamling av slammet. På land er det imidlertid annerledes: For å unngå overbelastning av kystområder med lav bæreevne pålegges landbaserte oppdrettere å rense avløpsvannet før det slippes ut i sjøen. Deretter ønsker anleggene å ta hånd om slammet på best mulig vis, noe som i praksis vil si på rimeligste måte.

Stefan Erbs og Mari Bjordal, havbruksrådgivere i Bellona Stefan Erbs og Mari Bjordal, havbruksrådgivere i Bellona Photo: Ingrid Kristensen

Eva Brod, forsker ved NIBIO. Eva Brod, forsker ved NIBIO. Credit: Erling Fløystad

Hvordan gjøre fiskeslam om til en verdifull ressurs?

Mange oppdrettere drømmer om at fiskeslammet en dag skal kunne bli en verdifull ressurs, for eksempel i form av gjødsel til jordbruket. Men hvordan kommer vi dit?

NIBIO har de siste fem årene gjennomført forsøk med fiskeslam som gjødsel. Forsøkene viser at fiskeslam kan ha god virkning som gjødsel, og noe er allerede tatt i bruk. Med bakgrunn i våre forsøk har Grønn Gjødsel på Rakkestad begynt å ta tørket slam fra landbaserte settefiskanlegg inn i produksjonen sin, og selger nå fiskeslambasert gjødsel til norske bønder. Selskapet HØST i Grimstad eksporterer fiskeslamgjødsel til Vietnam.

Disse to eksemplene utgjør imidlertid kun en brøkdel av den totale mengden fiskeslam. Verdifulle ressurser er fremdeles på vidvanke.

Selges til høystbydene

Vanligvis vil oppdrettsnæringen selge fiskeslam til dem som betaler best, og ikke nødvendigvis til dem som har som mål å resirkulere ressursene. Et eksempel er sementprodusenten Norcem som ønsker å erstatte kull med tørket fiskeslam som brensel i sin produksjon. Slik bruk betaler bedre, men verdifulle næringsstoffer som fosfor går tapt.

Både Mattilsynet og Landbruksdirektoratet etterlyser mer kunnskap for å kunne forbedre regelverket som regulerer og legger til rette for bruken av potensielt verdifulle organiske restressurser til gjødselformål.

Den første utfordringen er likevel av ren praktisk natur: å utvikle god og lønnsom oppsamlingsteknologi for sjøbaserte anlegg, og muligheter for effektiv transport av fiskeslammet. I tillegg er det kunnskapshull knyttet til om slam fra sjøbaserte anlegg må renses for salt før det kan brukes som gjødsel til jordbruksvekster. Og hvordan kan slammet best behandles for å oppnå samme kvalitet som mineralgjødselen bonden bruker i dag?

Hvem skal ta regningen for merkostnadene svarene medfører?

Det er antakelig ikke ett utløsende tiltak alene som vil ta fiskeslam fra ressurs på avveie til et verdifullt produkt i markedet. Snarere gjenstår det innsats på ulike nivåer – i både næring, forskning og forvaltning.

Selv mener vi at oppdrettsnæringen i større grad bør bli ansvarliggjort, og selv bidra til å betale regningen for å få den sirkulære økonomien til å gå rundt.

Samtidig er det nå på tide med offentlige insitamenter og målrettet virkemiddelbruk. Allerede i 2016 nevnte Regjeringens bioøkonomistrategi nettopp bruken av fiskeslam som gjødsel når det gjelder å oppnå bedre utnyttelse og resirkulering av verdifullt fosfor.

Når den norske økonomien nå skal komme i gang igjen, har regjeringen og stortinget en gyllen mulighet til å tenke grønt, og å legge til rette for utnyttelse av verdifulle ressurser på avveie.

 

Publikasjoner

Brod, E. et al. 2017. Drying or anaerobic digestion of fish sludge: Nitrogen fertilisation effects and logistics. Ambio, 46(8): 852-864.

Brod, E. 2020. Fiskeslam som gjødsel i jordbruket. Faginnlegg under arbeidsmøte «Økt utnyttelse av næringsstoffer fra oppdrett», SINTEF 12. mai.

 

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 10.07.2020