Joakim Hauge, leder Bellonas bio-program
Credit: Roberto di Tir/Bellona
Minst tre fjerdedeler av laksens klimaavtrykk er knyttet til fôret. Det meste av det laksen spiser i dag blir importert. Ved å satse på produksjon av norske fôrråvarer kan klimautslippene i havbrukssektoren reduseres betraktelig. Det er bakgrunnen for opprettelsen av samarbeidsplattformen Råvareløftet.
Råvareløftet er et samarbeid mellom Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarine, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Skretting og Zocca.
–Sammen skal vi bidra til å akselerere produksjon av nye norske råvarer. Kandidatene er mange; fra alger, krill, raudåte og insekter til produkter fra bakterier og sopp og kanskje gress, til biprodukter fra animalsk og vegetabilsk produksjon, sier Joakim Hauge, leder i Bellonas bioprogram.
Under Arendalsuka lanserer Råvareløftet et magasin som presenterer en rekke eksempler på satsinger som kutter klimautslipp i havbrukssektoren.
–Dette er en presentasjon av nyetableringer som skaper nye arbeidsplasser og sikrer grønn næringsutvikling knyttet til en av våre største eksportnæringer. I magasinet Råvareløftet dokumenterer vi at kunnskapsgrunnlaget er i en rivende utvikling, entusiasmen er smittende og en rekke industrielle aktører er klare til å satse. Forvaltes disse mulighetene riktig, befinner vi oss i startfasen til et nytt, norsk industrieventyr med et stort potensiale for globale klimakutt, sier Hauge.
Det haster at politikerne kommer på banen med en satsing på økt forskning og innovasjon, mener Hauge.
–Råvareløftet kan ikke løse hele fôrspørsmålet alene. Derfor inviterer vi med oss næringsliv, politikere, embetsverk, forskere og alle som er opptatt av miljø og bærekraft til å være med å løfte. Til politikerne som nå er i full gang med valgkampen, så har vi et felles ønske: La oss komme i gang. La regjeringserklæringen som kommer denne høsten inneholde tre konkrete forpliktelser: Det må opprettes et statssekretærutvalg for å sikre en koordinert innsats for å tilpasse lovverk og reguleringer, økning i FoU-aktiviteter og stimulering av entreprenørskap og forretningsutvikling. Det må tilføres betydelige dedikerte forskningsmidler for å kartlegge nye råvarer, og vurdere potensiale for skalering og bærekraftgevinster av disse. Og så ber vi om at det opprettes et eget program hos Innovasjon Norge, med finansielle ressurser til å støtte opp om nye satsinger på nye norske fôrråvarer, mener Hauge.