Pizzabunn laget av tang og tare, krabbekjøtt i stedet for ost og saus fra kråkeboller. Det er ingrediensene i en av pizzaene som Bellonas Mari Vold Bjordal har laget i samarbeid med en kokk og representanter fra kompetansesenteret Tingmedtang.

Anledningen er Forskingsdagene 2022, som arrangeres mellom 21. september og 2. oktober. Tema for årets Forskningsdager er hav, og forskere over hele landet skal vise fram forskningen i form av eksperimenter, debatter, foredrag og ustillinger. Hvis du lurer på  hvordan pizza som kun inneholder ingredienser fra havet smaker kan du trykke på denne lenken.

En av vår tids største utfordringer er hvordan vi skal dekke verdens økende behov for mat, samtidig som vi skal hindre ytterligere ødeleggelse av økosystemer og gjennomføre betydelige kutt i utslipp av klimagasser. Globalt står matproduksjonen vår for en tjedjedel av klimagassutslippene, samtidig som det tar opp store landareal og har et høyt ferskvannsforbruk.

Bellona mener at flere av løsningene ligger i havet.

– For å få til nødvendig endring i matsystemene våre, må vi ta tak i hvordan maten produseres. Arter som befinner seg lavere på næringskjeden,  slik som tare, skjell og tunikater,  benytter seg av næringsstoffer som finnes i havet, og trenger derfor ikke fôr eller gjødsel. De trenger minimalt med landareal og ferskvann i produksjonen, har liten negativ effekt på havmiljøet og kan brukes til menneskemat, dyrefôr eller andre spennende bruksområder som bioenergi og karbonlagring. Samtidig kan artene bidra med en positiv virkning på miljøet, for eksempel ved å binde næringsstoffer fra menneskelige utslipp, sier Vold Bjordal.

Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi trekker frem at en av de store mulighetene for å mette 10 milliarder mennesker i 2050 er en sterk økning i lavtrofisk havbruksproduksjon som kan gi mat og være et alternativ til karbonintens kjøttproduksjon på land.

– Globalt står tang og tare for halvparten av alt det som dyrkes og oppdrettes i havet – hele 35 millioner tonn! Men dyrking av tang og tare er  foreløpig ikke like utbredt i Norge. Vi produserer over 1,5 million tonn laks hvert år, men kun i underkant 3000 tonn tare, skjell og andre arter lavt på næringskjeden. Her er det et stort potensiale for å øke produksjonen framover, mener Vold Bjordal.

I havet har vi også en rekke arter som vi i Norge ikke har hatt tradisjon for å spise før.

– Kråkebolle, sjøpølse, havsalat og strandsnegl er eksempler på arter som kan egne seg godt på tallerkenen. Får vi til å både høste mer fra uutnyttede arter og dyrke mer fra lavere i den marine næringskjeden, kan det bidra til å løse en del av fremtidens utfordringer, sier Vold Bjordal.