Handelens Miljøfond har bevilget midler til å utvikle kurset. Det skal være klart i juni 2023 og vil gjøres tilgjengelig på norsk og engelsk.

– Vi har en ambisjon om at dette skal bli en felles kunnskapsplattform i havbruksnæringen som også kan implementeres internasjonalt. Får vi til det, vil det skape store positive miljøeffekter, sier Kari Torp, seniorrådgiver innen havbruk i Bellona.

Arbeidsverktøy for røkterne

Det er estimert at det til enhver tid står nærmere 200.000 tonn plast i bruk i sjø, og at det årlig skapes opp mot 29.000 tonn plastavfall fra havbruksnæringen. Målgruppen for kurset er røktere, serviceansatte og ledere i næringen. Kurset setter søkelys på gode praksiser for håndtering av utstyr, hvordan forebygge plastforurensning og hvordan bidra til økt gjenbruk og gjenvinning av utstyr fra havbruksnæringen.

– Nettkurset vil være åpent og uavhengig og kan brukes av havbruksaktører nasjonalt, men også i andre land, forklarer Torp.

Fase én med å utvikle pilot for kurset er ferdig. Piloten skal nå testes av Grieg Seafood sine ansatte og andre aktører i bransjen.

– Vi ønsker å skape et kurs som både inspirerer og løser et problem for de ansatte i havbruksnæringen. For å få til det må vi forankre arbeidet og sørge for bred tilbakemelding fra målgruppen, sier Torp.

Har samlet verdifull ny kunnskap

Det brukes store mengder plastutstyr på et oppdrettsanlegg. Kurset har som formål å sikre riktig håndtering og at den ikke kommer på avveie. Credit: Anders Valseth

Bellona og Grieg Seafood har siden 2018 samarbeidet om å sette fokus på oppdrettsnæringens plastforbruk og kartlegge lekkasjer til miljøet.

– Gjennom fire år har vi jobbet med kartlegging, gjenvinning og håndtering av plast på våre oppdrettsanlegg. Dette har gitt verdifull ny kunnskap om plastforbruket på anleggene, samtidig som det har resultert i en fordobling i plastgjenvinning. Vi mener vi har funnet så gode løsninger at vi ønsker å dele dem med hele næringen, sier Jostein Iversen i Grieg Seafood.

NTNU bidrar i prosjektet med ekspertise på nettpedagogikk og produksjon av læringsvideoer og animasjoner. De står også for drift av kursets digitale plattform.

– Dette er en veldig interessant oppgave for oss i NTNU. Her får vi sjansen til å lage digital og desentralisert utdanning for en annen målgruppe enn den vi vanligvis snakker til, og vi får bidra til å løse et verdensproblem. Det blir spennende å se hvordan dette blir tatt imot i bransjen, sier Jonas Hustad i NTNU.

I tillegg bidrar NTNU Ocean, ved professor Karl Klingsheim, med faglig kompetanse om plast.

– Bærekraft og havrom er to av satsingsområdene på NTNU, og dette prosjektet lar oss trekke på kompetanse fra flere fagområder for å møte tverrfaglige utfordringer i en bransje som er viktig for Norge, sier Klingsheim.