Frederic Hauge kåret til «Årets karbonfanger»
Bellona-stifter Frederic Hauge er tildelt prisen «Årets karbonfanger 2026» av Polyteknisk Forening. Selv etter flere tiår med arbeid for CCS mener Ha...
Nyheter
Publiseringsdato: 19. desember, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
7000 tonn oppdrettsnøter kasseres årlig i Norge, men kunnskapen om hvordan disse skal behandles på en miljøvennlig måte er mangelfull. – Det er ikke slik at alt som er sirkulært, er miljøvennlig. Resirkulering av oppdrettsnøter kan i verste fall bidra til forurensing, sier Martin Sveinssønn Melvær, seniorrådgiver i Bellona.
Sammen med SINTEF, NTNU, ScaleAQ, Nova Sea og Oceanize har Bellona etablert prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter for oppdrettsnøter», som nå har fått tildelt midler fra Handelens Miljøfond.
– Vi er glade for at vi nå får muligheten til å finne ut hva som er den mest miljøvennlige måten å håndtere brukte fiskenøter på, sier Melvær.
En rapport fra Sintef fra 2017 viser at det årlig kasseres nærmere 7000 tonn nøter fra norske oppdrettsanlegg. Kunnskapsgrunnlaget rundt disse er svært mangelfullt både med tanke på ulik impregnering og behandlingsløp.
Prosjektet skal se nærmere på konsekvenser både for miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Vurderingene krever at et omfattende kunnskapsgrunnlag etableres, og aktører fra hele verdikjeden er representert og stiller med åpenhet om sin virksomhet.
– Resirkulering er ikke alltid svaret. Vi har for eksempel sett tilfeller der resirkulert plast i barneleker har inneholdt miljøgifter, fordi man ikke har hatt god nok kontroll på prosessen. I dag finnes det ulike måter å behandle brukte firskenøter på, men vi vet foreløpig ikke hva som er den mest miljøvennlige håndteringen. Det skal vi nå finne ut sammen med de andre partene, og vi skal kartlegge det sirkulere potensialet i utrangerte fiskenøter, sier Melvær.
Prosjektet løper over to år og målet er å kartlegge hvilken avfallsløsing som har lavest klimapåvirkning og hvordan vi kan unngå å sirkulere miljøgiftene fra impregneringen av fiskenøtene i løpet av 2024.
– Vi vil jobbe for å finne den mest bærekraftige løsningen og formidle resultater for de ulike løsningene. Vi er glade for å få med fremoverlente aktører som ser nytten av å dele kunnskap om sine prosesser, forteller Helene Øyangen Lindberg, prosjektleder i SINTEF Manufacturing.
Oceanize i Nærøysund mottar om lag halvparten av de utrangerte nøtene i Norge.
– Det viktigste er at beslutningstakere i havbruket kan velge avfallsbehandling på et faktabasert grunnlag, at alle kort kommer på bordet, sier Trude Vareide-Giskås, FoU-leder i Oceanize
Bellona-stifter Frederic Hauge er tildelt prisen «Årets karbonfanger 2026» av Polyteknisk Forening. Selv etter flere tiår med arbeid for CCS mener Ha...
Regjeringen og Statens vegvesen driver pekelek etter at etaten har droppet klimakrav til stål og sement. Samtidig undergraves markedet for norsk indu...
Regjeringen må følge opp de fine ordene om grønnere gruver med reelle virkemidler. Innlegget signert Martin Sveinsønn, teamleder materialer og ind...
Bellona og Steen-Hansen inngår et prosjektsamarbeid for å undersøke hvordan oppdrettsnøter kan få lavere økologisk påvirkning gjennom hele livsløpet ...