– Vi jobber for å få på plass naturlige restaureringsprosjekter som dyrking av tunikater og tare, og opplever at aktører som arbeider med å få tilbake livet i Oslofjorden havner i en byråkratisk labyrint, sier leder for Bellonas bioprogram, Joakim Hauge. Derfor inviterte Bellona byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, på «Lavtrofisk skole» og dykking i Oslofjorden. Et team fra TV2 ble med.

Dagen startet på Tjuvholmen hvor byråden var med da Bellonas marinbiologer Michele Legernes og Jessica Hough dykket med en undervannsdrone, mens Vea fulgte med via dronebildene.

– Hun var veldig begeistret over å få se og lære hva lavtrofiske arter kan bidra med i fjorden, forteller Hough og Legernes.

Bevilgninger og bevillinger

Bellonas beregninger viser at 40 hektar med tunikater kan resirkulere 200 tonn med nitrogen i året. I fjor brukte Oslo kommune 2,1 milliarder kroner på å oppgradere renseanlegget på Bekkelaget til å rense samme mengde nitrogen.

– Tunikatoppdrett kan altså lette presset på fjorden – så hvorfor har det tatt myndighetene over to år å vurdere søknader om slike naturbaserte løsninger? Kan byråden bidra til å få fart på arbeidet, spurte Jessica Hough byråden foran TV2s kamera.

21 Nyhetene til TV2 – 26. mai 2024
Nettsak TV2.no – 25. mai 2024

Se hva byråden svarte i Bellona-serien «Girls of Oslofjorden»:

Lavtrofisk skole

Byråden dro videre til Bellonas lokaler i Rådhusgata hvor en mer detaljert gjennomgang av arbeidet til bioøkomoniteamet ventet.

– I fremtiden vil etterspørselen etter biologiske ressurser øke, både til mat, fôr, energi, industriprodukter og karbonlagring. Vi har en unik mulighet til å ta i bruk det marine miljøet til framtidsrettet produksjon av flere arter, spesielt fra lavere nivåer i næringskjeden, som kan bidra til vekst i norsk bioøkonomi. Såkalte «lavtrofiske arter» inkluderer alt fra tunikater og blåskjell til tang, tare – som alle kan dyrkes uten bruk av matjord, ferskvann, og uten tilførsel av gjødsel, forklarte Joakim Hauge.

– Oslofjorden lider og er nær kollaps på grunn av utslipp av næringsstoffer, lavt oksygennivå og ødeleggelse av viktige marine habitater. Lavtrofiskakvakultur kan bidra til å forbedre miljøet i fjorden ved å resirkulere næringstoffer, produsere oksygen, binde karbon, samtidig som det har en restaurerende effekt. Lavtrofisk akvakultur kan ansees som restaurerende når biomassen blir stående over lengere tid. Da kan sporer spres og anlegget kan fungere som et jakt-, hvile- og vekstområde for viktige organismer. Lavtrofisk akvakultur har også potensialle til å levere biomasse i fremtidens bioøkonomi, skape norske arbeidsplasser og bidra til matsikkerhet, forklarte Jessica Hough.

Se alle Girls of Oslofjorden-episodene:

Trailer
Er Oslofjorden på randen av kollaps? Hva gjør menneskelig påvirkning og klimaendringene med livet i fjorden?
Er plastforsøpling et problem i Oslofjorden?
Er mikroplast er problem i Oslofjorden?
Elektrifisering av båttrafikken.
Spredning av fremmede arter og internasjonal skipstrafikk.
Girls of Oslofjorden møter byråden.