Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at den enkelte bonde og havbruker har tilgang til fôr med mindre klimafotavtrykk.

Denne kronikken er skrevet av Olav Fjeld Kraugerud, Miljøstiftelsen Bellona, Ronja Gabrielsen, BioMar, Lise Andreasen, Cargill, Hilde Schøyen, Fiskå Mølle, Ernst Hevrøy, MOWI, Mie Bjune Gjeten, Norsk Kylling, Per Berg, Nortura, Thomas Pettersen, Polarfeed, Henrik Stenwig, Sjømat Norge, Mads Martinsen, Skretting, og ble først publisert i Nationen.

Matsystemene globalt står for 1/3 av klimautslippene, 70% av ferskvannsforbruket og 80% av avskogingen. Skal vi nå klima- og naturmål, kommer vi ikke unna at vi må forholde oss til matssystemene. Det er en komplisert affære. Vi må tenke nytt og samarbeide på tvers. Derfor har Bellona gått sammen med aktørene i bransjen for å bidra til å redusere miljøpåvirkningen til det norske matsystemet, i tråd med regjeringens mål og Norge sine forpliktelser. Med et samarbeid på tvers av grønn og blå sektor kan vi sammen få et bærekraftig matsystem i Norge.

Hvordan vi skaffer mat til dyrene i norsk landbruk og havbruk har avgjørende betydning for klimagassutslipp, selvforsyningsgrad og videreutviklingen av den norske bioøkonomien.

Ambisiøse mål

Med det nye Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr har regjeringen etablert ambisiøse mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034, og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemet. Samtidig skal samfunnsoppdraget bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Det nye samfunnsoppdraget innebærer ingen liten ambisjon. Når vi nå skal i gang med å få fôret til husdyra og oppdrettsfisk mer bærekraftig, vet vi hovedsakelig hva som skal til: innsikt i dyrenes behov – og det er på plass, en kurv av ulike råvarer som kan produseres og tilpasses dyra, og rammer som gjør det mulig å gå fra småskala biomassestrømmer til industriell oppskalering. Da kan vi sikre en bærekraftig utvikling, økt næringsvirksomhet og mer verdiskaping i Norge. For innen ti år er målet intet mindre enn 500.000 tonn nye råvarer til fôr. Skal vi lykkes med dette må vi legge til rette for både industribygging i stor skala og at den enkelte bonde og havbruker kan ta i bruk fôr med mindre klimafotavtrykk. Slik vil vi oppnå store klima- og naturgevinster. Det vil imidlertid kreve at vi bryter ut av siloene og begynner å samarbeide på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Dette er bakgrunnen for at Miljøstiftelsen Bellona, Norsk Kylling, Fiskå Mølle, Nortura, Biomar, Cargill, Skretting, Mowi, Polarfeed og Sjømat Norge har gått sammen i et felles blå-grønt fôr-forum.

Dialog på tvers av sektorer

Sammen vil partnerne ha dialog på tvers av sektorer om konkrete tiltak for et framtidsrettet og bærekraftig norsk matsystem. Forumet etableres for å være en aktiv dialogpartner for Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, og for å bidra til at satsingen får den støtte og kraft som trengs for å levere på sentrale mål for et fremtidsrettet norsk matsystem.

Denne uken avholdes det første av mange styringsmøte i Samfunnsoppdraget. For å lykkes med ambisiøse mål vil det være nødvendig å ha et særlig fokus på:

• Industrialiseringen som vil være nødvendig for å fase inn nye råvarer i relevante volum
• Reelle klimakutt og miljøforbedringer fra fôrråvarer, uavhengig av opprinnelsesland samtidig som fiskens og husdyras ernæringsmessige behov blir ivaretatt
• Rammevilkår som gir fôrindustrien gode forutsetninger til å levere på prioriterte samfunnsmål, inkludert tilgang til nødvendige bioressurser og energi

Som ledende aktører fra norsk landbruk, havbruk og miljøbevegelse skal vi gjøre vårt ytterste for at Samfunnsoppdraget blir en fast-track, og ikke en sneglefil på veien mot et fremtidsrettet norsk matsystem.